Irans sentralbanksjef Mohammad Reza Farzin har trukket seg etter at den iranske valutaen falt til et historisk bunnivå og utløste protester i flere byer. Fallet i rialen har forsterket misnøyen over høye priser og presset økonomi.
Protester brøt ut flere steder i Iran 29. desember etter at rialen stupte til en ny rekordlav kurs mot amerikanske dollar. Ifølge nyhetsbyrået AP ble det meldt om demonstrasjoner i sentrale deler av Teheran, blant annet i Saadi-gaten og i Shush-området nær den store basaren, skriver bne Intellinews.
Iranske statlige medier og lokale kilder bekreftet at Mohammad Reza Farzin samme dag gikk av som sjef for Irans sentralbank, etter flere dager med spekulasjoner om hans framtid.
Vitner som AP har snakket med, forteller at handelsfolk stengte butikkene sine og oppfordret andre til å gjøre det samme. Dette førte til store forstyrrelser i deler av hovedstaden. Det ble også rapportert om protester i byer som Isfahan, Shiraz og Mashhad.
I enkelte områder i Teheran brukte politiet tåregass for å spre folkemengdene, ifølge byrået.
Les også: Den islamske revolusjonsgarden – Irans sanne hersker 🔒
Største mobilisering siden 2022
Uroen regnes som den mest omfattende siden 2022, da landsomfattende protester brøt ut etter dødsfallet til Mahsa Jina Amini i politiets varetekt. Den gangen avdekket demonstrasjonene dype sosiale og politiske spenninger i landet.
Den umiddelbare årsaken til de nye protestene er den kraftige svekkelsen av rialen den siste uken. Valutaen var 28. desember nede i rundt 1,42 millioner rial per dollar (én dollar tilsvarer rundt 10–11 kroner), før den hentet seg noe inn igjen til om lag 1,38 millioner dagen etter.
Da Farzin tiltrådte som sentralbanksjef i 2022, lå kursen på rundt 430 000 rial per dollar. Det viser hvor dramatisk fallet har vært i løpet av hans periode.
Prisene skyter i været
Valutafallet har forsterket et allerede alvorlig prispress. Ifølge Irans offisielle statistikkbyrå nådde den årlige prisveksten 42,2 prosent i desember, opp fra måneden før.
Matprisene skal ha steget med over 70 prosent sammenlignet med året før. Samtidig har utgifter til helse og medisiner økt med rundt 50 prosent, noe som har svekket kjøpekraften til mange husholdninger.
Økonomer og kritikere advarer om at utviklingen peker i retning av en ukontrollert prisgalopp.
Bekymringen har også økt etter meldinger om at myndighetene vurderer skatteøkninger i det nye iranske året, som starter 21. mars. Endringer i drivstoffprisene ventes dessuten å gjøre hverdagen dyrere for folk flest.
Langvarig krise i bakteppet
På lengre sikt er situasjonen fortsatt dyster. Da atomavtalen med vestlige land ble inngått i 2015, ble én dollar handlet for rundt 32 000 rial. Etter at USA trakk seg fra avtalen i 2018 og gjeninnførte sanksjoner, har valutaen svekket seg kraftig.
Usikkerheten har nylig blitt forsterket av frykt for nye regionale konflikter etter en kortvarig krig mellom Iran og Israel tidligere i år. I tillegg besluttet FN i september å gjeninnføre atomrelaterte sanksjoner, som fryser iranske verdier og strammer inn handel og forsvarssamarbeid.
