Etter lørdagens angrep mot Israel, har Den islamske republikken Iran gjort sitt gjengjeldelsestrekk i et stadig mer eskalerende «øye-for-øye-spill» med den jødiske staten. Ballen ligger nå i Israels hender.
På kvelden den 13. april skjøt Iran over 330 droner og missiler mot Israel. Angrepet var en gjengjeldelse for det israelske angrepet utført 1. april som ødela det iranske konsulatet i Damaskus og drepte flere høytstående offiserer i Revolusjonsgarden (IRGC)
De fleste våpnene ble skutt direkte fra Iran, og markerte det første direkte angrepet utført fra iransk territorium mot israelsk territorium. Det ble rapportert om minimale ødeleggelser på israelsk side og bortsett fra små skader på mindre militære installasjoner, så har angrepene hatt liten effekt.
Israel hevder naturligvis å ha oppnådd en strategisk seier, og ifølge israelske militærkilder ble mer enn 99 % av de innkommende våpnene skutt ned av israelsk luftforsvar – med støtte fra USA, UK, Frankrike og Jordan.
Tidlig den 14. april erklærte den iranske stabssjefen General Mohammad Bagheri at Irans operasjon mot Israel er avsluttet. I tilfelle Israel skulle ønske å gjennomføre en gjengjeldelsesaksjon mot iransk territorium, så truet han med fremtidige store militæroperasjoner mot den jødiske staten.
Israel, på sin side, lover å svare på angrepet 13. april. Men i denne sammenhengen kom USA raskt på banen og uttrykte at de ikke vil støtte en israelsk offensiv operasjon mot Iran. Amerikanerne anbefalte i stedet at Israel, som hevder å ha oppnådd en strategisk seier, nå burde anse saken som avsluttet.
Analyse og prognoser
Med sin gjengjeldelses- og ansiktsbergende aksjon 13. april, ønsker Iran å levere et budskap om at de er klare til å engasjere seg i en eskalering med Israel om nødvendig. Dette selv om verken Teheran eller Tel Aviv ønsker det. Formålet med angrepet, var først og fremst å berge ansikt, men også å levere denne beskjeden. Derfor var de nettopp ikke nødvendig forårsake betydelige materielle skader på israelsk territorium.
Irans suksess, eller mangel på sådan, risikerer å bli målt mot en israelsk misforståelse av beskjeden som Teheran hadde som mål å sende. Fremtidige vurderinger som anser det iranske angrepet som fullstendig mislykket fordi det ikke forårsaket betydelig skade i Israel, blir å feilaktig misforstå Irans intensjoner.
Les også: Fra oldtidens stormakt til moderne paria: Irans komplekse reise gjennom historien
Fra et iransk taktisk perspektiv, var hevnoperasjonen godt kalibrert fordi den forårsaket en del skade i Israel som den jødiske staten kan leve med. Dette i motsetning til å forårsake for mye skade, som ville ha fremtvunget en øyeblikkelig reaksjon, eller ingen skade i det hele tatt, som ville ha undergravd Irans kredibilitet.
Håpet burde være at Israel hevder sin seier kun som en del av sin kommunikasjonsstrategi, og ikke ut fra en feilvurdering av risikoen de står overfor, noe som kan føre til en katastrofal oppblomstring av volden i Midtøsten.
Et israelsk perspektiv om at Israel oppnådde en strategisk seier unnlater å forklare iransk tilbakeholdenhet i gjennomføringen av angrepet. Hvis denne meldingen ble hørt i Tel Aviv, så har Iran oppnådd sitt virkelige mål.
Potensielle eskalerende iranske tiltak
Iran har betydelige midler tilgjengelige for å gjennomføre eventuelle fremtidige mer slagkraftige angrep, som kan påføre Israel ekstremt høye kostnader. Under angrepet den 13. april ble for eksempel nesten ingen prosjektiler skutt opp fra Libanon, Irak og Jemen, men dette kan iverksettes fra iransk side om ønsket, med potensielt alvorlige konsekvenser. Bare Hizbollah har mellom 150 000 og 250 000 raketter og missiler som de kan skyte inn over Israel om ordren blir gitt.
Et kombinert angrep fra Iran og dets regionale proxyer vil ha et potensial for å mette det israelske luftforsvarets kapasiteter og derved forårsake betydelige skader på israelsk territorium. Iran alene har kapasiteten til å sende betraktelig flere droner og missiler på en gang enn det gjorde 13. april.
Videre hadde Irans angrep blitt tydelig annonsert og var allment forventet. I tillegg ble innkommende prosjektiler avskåret og ødelagt med støtte fra USA, UK, Frankrike og Jordan. Israelsk luftforsvar alene risikerer å eventuelt lettere gjennombores uten støtte fra disse aktørene.
De Israelske alternativene for et eventuelt svar
Israel er sannsynligvis klar over de overnevnte faktorer, og vil ta dem i betraktning når de kalibrerer sitt svar på angrepet 13. april. De kan betrakte saken som avsluttet etter å ha offentlig hevdet en strategisk seier, men dessverre har Israel allerede fremhevet at de vil komme med et motsvar. Da gjenstår det i prinsippet tre alternativer for Israel.
De kan gjennomføre en symbolsk respons mot iranske proxyer i Midtøsten-regionen. Dette valget vil ha liten militær effekt, og er middels sannsynlig. Tel Aviv kan også gjennomføre symbolske mindre angrep mot militære installasjoner eller VIP personligheter i Iran. Dette alternativet vil ha middels militær effekt og er middels sannsynlig.
Les også: Iran utfordrer: Vestens veikart mot avskrekking
Til slutt kan Israel velge en eskalerende respons. Dette kan innebære målrettede angrep på Irans atomprogram, angrep på Irans kapasiteter til å eksportere oljeprodukter, eller angrep på Irans militærindustrielle kompleks. Dette alternativet, som vil ha en stor effekt, men som ikke er veldig sannsynlig, er svært risikabelt for Israel. Det vil sannsynligvis fremtvinge de mest ekstreme iranske tiltakene som nevnt over. Dette vil ikke bare føre til ødeleggelser i selve Israel, men vil også øke navigasjonsrisikoen i Persiabukta og Rødehavet, samtidig som det øker risikoen for en skarp økning av volden innenfor alle de ulmende konfliktene i Midtøsten.
Verden følger med
Idet Israel navigerer sin respons på Irans nylige handlinger, risikerer resten av verden at konsekvensene sprer seg langt utover regionale grenser. Hvis Israel velger å beherske seg og fremme et narrativ om styrke gjennom besindighet, kan det potensielt de-eskalere spenninger og bidra til global anerkjennelse.
På den andre siden risikerer en eskalerende militærrespons å føre til en ny syklus med gjengjeldelser, som vil kunne destabilisere Midtøsten, påvirke globale oljepriser og sette ytterligere press på en svært foruroligende internasjonal geopolitisk situasjon.
Israels valg bærer vekten av enten å fremme en anspent fred eller utløse en reaksjonskjede av konflikt med vidtrekkende konsekvenser. Verden følger nøye med.