22. desember, 2024

Iraks krav om amerikansk tilbaketrekking skaper politisk storm

Share

Debatten om amerikanske styrkers fremtid i Irak intensiveres etter nylige angrep og internasjonal kritikk.

USA har møtt motstand i Irak, og spørsmålene rundt en mulig tilbaketrekning blir stadig mer aktuelle. Den amerikanske tilstedeværelsen i Irak står på spill, spesielt etter at Hezbollah fra Libanon har intensivert sine angrep mot Israel til støtte for Hamas. Den siste tids hendelser inkluderer et droneangrep i Jordan som drepte tre amerikanske soldater og skadet over førti, skriver National Interest.

USA bekreftet angrepet på militærbasen «Tower 22» i Nord-Jordan, som markerte det første dødsfallet for amerikanske styrker siden krigen mellom Hamas og Israel startet 7. oktober. Det har vært over 150 angrep på amerikanske posisjoner i Irak, Syria og Jordan. President Joe Biden har lovet å straffe de ansvarlige.

Noen politikere i Washington, som senator Lindsey Graham og senator John Cornyn, har foreslått å angripe Iran direkte som en passende reaksjon. De hevder at tidligere amerikanske gjengjeldelser ikke har vært tilstrekkelige til å avskrekke iransk aggresjon.

Iraks statsminister Mohammad Shia al-Sudani har bedt om en rask og ordnet tilbaketrekning av amerikanske styrker fra landet. Han mener de gjenværende 2.500 troppene skaper mer trøbbel enn nytte, spesielt på grunn av USAs støtte til Israels militære handlinger i Gaza. Disse soldatene fungerer som militære rådgivere, men al-Sudani har ennå ikke satt noen frist for tilbaketrekningen.

Les også: Varsler hevn mot USA ved israelsk angrep på Hezbollah

Joshua Landis, en Midtøsten-ekspert ved University of Oklahoma, mener Biden-administrasjonen vil forsøke å bli i Irak med noen mindre endringer i avtalen med den irakiske regjeringen. Han tror ikke Biden vil trekke seg ut før valget i november.

Med et fallende oppslutningsnivå på under 40 prosent, må Biden håndtere Midtøsten-politikken nøye. En tilbaketrekning fra Irak kan oppfattes som svakhet, noe som kan minne om president Jimmy Carters utfordringer i 1979 med gisselkrisen i Iran.

Iran kan se en amerikansk tilbaketrekning som en seier. De har som mål å drive USA ut av regionen, og iransk-støttede angrep på amerikanske baser har allerede provosert Washington til å gjennomføre attentater på ledende irakiske personligheter.

I tillegg har Biden-administrasjonen innført sanksjoner mot personer som utfører attentater på opposisjonelle under beskyttelse av iranske myndigheter. Disse sanksjonene, ifølge Brian E. Nelson i det amerikanske finansdepartementet, viser Irans usikkerhet og forsøk på å utvide sin undertrykkelse internasjonalt.

Irans og Israels farlige øye-for-øye gjengjeldelsesspill

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt