Interne splittelser kan bli Vestens akilleshæl i geopolitiske kriser 🔒

Når verden blir farligere, blir også indre splittelser mer kostbare. Nettopp derfor reises det nå spørsmål om hvor robust motstandsdyktig i Vesten egentlig er, spesielt i konteksten av masseinnvandring.

Vestlige land har de siste tiårene blitt langt mer etnisk heterogene og kulturelt sammensatte som følge av vedvarende masseinnvandring. Denne utviklingen år opplagte interne politiske konsekvenser. I takt med at majoritetsbefolkningene synker og flere nisjeidentiteter tar støtte og større plass i storsamfunnet og krever særhensyn, ser man økt politisk polarisering og tribalistisk gruppebasert politikk.

Denne utviklingen setter samfunnslimet som historisk sett har underbygd den moderne nasjonalstaten – nasjonen – under press. I en tid der storkrig igjen ikke lenger er utenkelig, og der våre samfunn utsettes for hybridkrig og informasjonsoperasjoner, får dette alvorlige geopolitiske følger.

Uten en sterk nasjonalfølelse som knytter borgerne sammen, blir vestlige samfunn betraktelig mer geopolitisk sårbare. Eksterne aktører kan lettere utnytte indre spenninger, forsterke motsetninger og undergrave samfunnets evne til å stå samlet. Dette gjelder i særlig grad i en æra preget av internett og sosiale medier.

Med dette som bakteppe møtte Geopolitika den anerkjente geopolitiske strategen Andrew Michta. Med en lang karriere innen strategiske studier, tung publiseringsaktivitet og stillinger ved blant annet Hamilton School, George C. Marshall Center, US Naval War College, CSIS og RAND, er han en av de mest markante tenkerne om Vestens strategiske utfordringer i dag.

Michta er i dag professor i strategiske studier ved Hamilton School, University of Florida, og tidligere seniorstipendiat ved Atlantic Councils GeoStrategy Initiative. Mellom 2016 og 2023 var han dekan ved George C. Marshall European Center for Security Studies i Tyskland. Han har også undervist ved US Naval War College og vært tilknyttet CSIS, RAND, Minda de Gunzburg Center for European Studies – og er livsvarig medlem av Council on Foreign Relations.

Geopolitika har tidligere intervjuet Michta om hva som gikk galt for Vesten etter Den kalde krigen. Det kan leses her.

– Hvordan påvirker interne splittelser, sviktende lederskap og sosial fragmentering Vestens evne til å forsvare seg?

– Det jeg alltid sa da jeg underviste ved Naval War College, var at det er nasjoner som går til krig – ikke hærer eller mariner. Så risikoen vi står overfor, hvis vi ikke får orden på vårt eget hus og hvis nasjonene våre forblir splittet innad, er at de ikke vil klare å stå i en krig over tid. Dette gjelder alle politiske systemer, men spesielt demokratier.

– Men demokratier har likevel én stor styrke: Frie mennesker som samles om en felles sak, er ustoppelige i sinn og ånd. Det er bare å se på den amerikanske «Greatest Generation», som var barn av depresjonen på 1930-tallet. De reiste seg da det gjaldt som mest og beseiret både japansk imperialisme og Nazi-Tyskland.

Les også: Hybridkrigføring: Russlands skyggespill mot europeisk stabilitet 🔒

– Dette var hardføre mennesker, som også hadde en sterk følelse av å være del av den amerikanske nasjonen, og den følelsen har nå forvitret. I denne sammenhengen har vi så mange samfunnsproblemer over hele Vesten, som forverrer situasjonen. Derfor må vi, som det samlede Vesten, først og fremst få orden på våre egne samfunn, og dette er spesielt akutt i Europa.

Geopolitisk bakrus: Hvordan verdensordenen glapp mellom fingrene på Vesten 🔒