Sammenbruddet i president Bashar al-Assads regime, etter en rekke raske militære framskritt fra opposisjonsstyrkene – særlig Hayat Tahrir al-Sham (HTS) – har rystet Syria. Overfor et nært forestående nederlag søkte Assad tilflukt i Russland, noe som satte punktum for fem tiår med hans klans styre i landet.
Etter Assads avreise uttalte statsminister Mohammad Ghazi al-Jalali, som ble igjen i Damaskus, at han ønsket å samarbeide med opposisjonen for å sikre en fredelig overgang. Han la vekt på betydningen av å ta vare på statlige institusjoner i denne krevende perioden. Den 9. desember 2024 ble Mohammed al-Bashir, tilknyttet Den syriske redningsregjeringen (GSS), utnevnt til statsminister for å lede overgangsregjeringen.
Etter fjorten år med borgerkrig er denne fredelige og smidige maktovertakelsen like overraskende, om ikke mer overraskende, enn Assads regimes fall. Nøkkelen til dette uvanlige politiske gjennombruddet ligger i stor grad i strategien til HTS og lederen Ahmed Hussein al-Shaara, også kjent som Abu Mohammed al-Jolani. Han er født i 1982 og vokste opp i Damaskus før han i 2003 sluttet seg til opprørskampen i Irak. Der steg han i gradene i Al-Qaida i Irak under Abu Musab al-Zarqawi. Han ble tatt til fange av amerikanske styrker og satt mer enn fem år i fangenskap, hvor han kom nært innpå sentrale skikkelser innen jihadismen
Les også: Fra jihad til inklusiv politikk? HTS-lederen forfører Vesten med falske løfter
I 2011 grunnla al-Jolani Jabhat al-Nusra i Syria på ordre fra Abu Bakr al-Baghdadi. Gruppen utviklet seg raskt til en viktig kraft mot Assads regime. I 2013 nektet han imidlertid å gå sammen med Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL), noe som førte til harde sammenstøt. Al-Jolani sverget da troskap til Ayman al-Zawahiri, lederen av Al-Qaida, for å bevare Jabhat al-Nusras selvstendighet. Dermed brøt han endelig med al-Baghdadi og ISIL.
Fra tapet av Aleppo til Idlib-lommen
Da Aleppo falt i slutten av desember 2016, og Assad-lojale styrker med støtte fra Russland og Iran tok kontroll, trakk al-Jolani seg tilbake til Idlib-regionen nordvest i Syria, slik mange andre islamist- og jihadistopprørere gjorde. I Idlib – som delvis er under tyrkisk kontroll (mens syriske og russiske styrker fortsatt bombet området, og Tyrkia, i henhold til Astana-avtalene, uten hell forsøkte å knuse jihadistene) – utviklet og iverksatte al-Jolani en plan for å gjenerobre Syria. Denne strategien hviler på tre grunnpilarer: Sunnimuslimsk islam, syrisk nasjonalisme og gjenoppbyggingen av staten.
Al-Jolanis tilnærming ligner på AKP, partiet til Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. I motsetning til tidligere tyrkiske islamistlederne avviste ikke Erdogan arven etter Mustafa Kemal Atatürk, som la vekt på nasjonalisme og modernitet. I stedet tilføyde han en religiøs dimensjon for å rette opp det han så som Atatürks feil: Å undervurdere islams betydning for nasjonal identitet og sosialt samhold. På samme måte har al-Jolani forent islamisme og nasjonalisme for å skape et fast ideologisk grunnlag. Deretter, mens han var innesperret i Idlib-lommen, begynte han å utvikle det nødvendige politiske redskapet: En effektiv og velfungerende styringsmakt.
I november 2017 opprettet han Den syriske redningsregjeringen (GSS), en politisk og administrativ enhet som opererer i Idlib-guvernementet. Hensikten er å tilby styring i områder utenfor Assads kontroll, men GSS holdes fortsatt i et stramt grep av HTS. Blant hovedoppgavene var å få på plass ro og orden i et område preget av flyktninger og ulike jihadistmilitser. GSS innførte blant annet identitetskort og bilskilt, og etablerte streng kontroll, ofte støttet av HTS’ militære makt.
Å oppnå politisk troverdighet
GSS er organisert med departementer som tar seg av utdanning, helse, landbruk og religiøse spørsmål. Departementene for innenriks, justis og lokalforvaltning står sentralt i å opprettholde lov og orden og koordinere lokale råd.
Til tross for få ressurser klarte GSS å stabilisere enkelte grunnleggende tjenester. I desember 2021 bevilget den rundt tre millioner dollar til mel og drivstoff, noe som sikret drift av 85 bakerier og holdt brødprisen – selve livsnerven for mange – stabil.
Les også: Syria overtatt av islamister: En geopolitisk katastrofe i horisonten? 🔒
GSS får mesteparten av inntektene sine fra avgifter på varehandel, særlig ved grensene mot Tyrkia og i områder kontrollert av det syriske regimet. Mangel på internasjonal anerkjennelse og sanksjoner mot HTS gjør det svært vanskelig å få tak i penger utenfra. Derfor må GSS i stor grad basere seg på lokale ordninger for å få endene til å møtes.
Ledergruppen i GSS illustrerer al-Jolanis linje. Da han utnevnte Ali Abdulrahman Keda, en ingeniør og tidligere offiser i den syriske hæren fra Idlib, viste al-Jolani at han vil støtte seg på lokale ledere for å styrke sin legitimitet. I januar 2024 erstattet han Keda med Mohammed al-Bashir, også en ingeniør fra Idlib, som hadde erfaring fra politikk og skoleverk. Dette viser hvordan strategien fortsetter i samme spor.
Al-Jolanis smidighet
Disse forløpene viser al-Jolanis evne til å kombinere lokal ledelse, teknisk dyktighet og ideologisk pragmatisme. Selv om HTS har bevist at de kan føre krig, hviler suksessen på å bygge en fungerende stat. Opprettelsen av GSS er derfor en bærebjelke i denne strategien, som skaper orden og gir grunnlag for en disiplinert militær styrke.
Nå som Mohammed al-Bashir leder den syriske overgangsregjeringen, står al-Jolani overfor et veivalg: Skal han legge ned HTS og GSS og flette dem inn i de statlige institusjonene for å styrke en samlet syrisk stat, eller skal han beholde dem som egne maktstrukturer, med fare for å opprettholde et delt grep om makten? Uansett hva han bestemmer seg for, er det tydelig at al-Jolani har stått fram som en statsmann i ordets mest bokstavelige betydning.
Russlands svekkede geopolitiske hånd: Assads fall og konsekvenser for armensk sikkerhet 🔒
