Dette er tredje del av vår intervjuserie om Armenias prekære geopolitiske situasjon etter tapet av Nagorno-Karabakh.
Første del, som omhandler Armenias nye geopolitiske stilling vis-à-vis sin historiske erkefiende Aserbajdsjan, kan leses her.
Andre del, som omhandler Armenias intrikate geopolitiske forhold til Russland i lys av tapet av Nagorno-Karabakh, kan leses her.
Denne delen tar for seg Armenias forhold til Vesten og EU spesielt:
Tapet av Nagorno-Karabakh, Russlands geopolitiske retrett fra Sør-Kaukasus, klemt mellom to tyrkisk-talende nasjoner, Armenia står overfor enorme geopolitiske utfordringer uten enkle løsninger. Som en liten og isolert nasjon på knappe tre millioner innbyggere, er det snakk om eksistensielle utfordringer for Armenia. Med sin imponerende lange historie og rike kulturarv, er landet i en geopolitisk krise og dets innbyggere frykter det verste for fremtiden.
Som en kultur som anser seg selv som en naturlig del av den europeiske familien av nasjoner, er forholdet til EU og Europa utvilsomt det aller viktigste for Jerevan i møte med en ny og sårbar geopolitisk virkelighet. Men hva kan Vesten gjøre for at Armenia best kan slikke sine sår og gå rakrygget inn i fremtiden?
Mer presist: Hva slags støtte ønsker Jerevan å se fra vestmaktene, spesielt EU, i takt med at den russiske interessesfæren i Sør-Kaukasus stadig skrumper inn, og pantyrkismen ikke kan vente med å fylle inn maktvakuumet?
For å forsøke å gi noen svar på disse svært kompliserte spørsmålene, har Geopolitika tatt kontakt med den armenske sikkerhets- og utenrikspolitiske eksperten Gevorg Melikyan. Han fungerte som utenrikspolitisk rådgiver for Armenias tidligere president Armen Sarkissian fra 2018 til 2022, og er også grunnlegger av tenketanken Armenian Institute for Resilience & Statecraft.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
