USAs forsvarsminister Pete Hegseth har bestemt at de 19 soldatene som fikk Medal of Honor for handlingene sine ved Wounded Knee i 1890, får beholde utmerkelsene.
Beslutningen kom ifølge AP etter en gjennomgang som ble startet av Hegseths forgjenger Lloyd Austin i 2024, etter anbefaling fra Kongressen i 2022.
Målet var å vurdere om medaljene burde trekkes tilbake på grunn av det som i dag omtales av historikere som en av de mørkeste episodene i amerikansk militærhistorie.
Massakren ved Wounded Knee
Den 29. desember 1890 omringet soldater fra 7. kavaleriregiment en leir med Lakota Sioux (Lakotafolket) ved Wounded Knee Creek på Pine Ridge-reservatet i Sør-Dakota. De skulle avvæpne krigerne, men situasjonen eskalerte da et skudd ble avfyrt.
Hæren åpnet ild med gevær og Hotchkiss-kanoner mot den tettpakkede leiren. Rundt 250 mennesker ble drept, mange av dem kvinner og barn.
Historikere anslår at opptil 200 av de drepte var ubevæpnede. 25 amerikanske soldater ble også drept – de fleste av såkalt «friendly fire» eller ild fra egne rekker.
I etterkant delte hæren ut 20 Medal of Honor til soldater som deltok i operasjonen, for tapre handlinger som å redde kamerater og drive ut gjenværende Lakota-krigere fra en ravine. Kritikere mener utmerkelsene feirer en massakre snarere enn en militær seier.
Historisk debatt om hendelsen
De fleste historikere omtaler i dag Wounded Knee som en massakre, siden over 250 Lakota – mange av dem kvinner og barn – ble drept, flere etter at de hadde lagt ned våpnene. Kongressen vedtok i 1990 en resolusjon som beklaget hendelsen, og USAs nasjonalparkmyndigheter bruker betegnelsen Wounded Knee Massacre.
Les også: Gjorde forbudstiden USA til et bedre sted? 🔒
Noen militærhistorikere og veteranorganisasjoner hevder imidlertid at hendelsen bør forstås som et slag, fordi det også forekom væpnet motstand fra enkelte Lakota-krigere. Denne tolkningen er imidlertid mindre utbredt, og det er bred enighet blant historikere om at bruken av artilleri mot et delvis avvæpnet folk gjorde hendelsen til en massakre.
– Deres plass i historien er ikke til diskusjon
– Vi gjør det klart at disse soldatene fortjener medaljene sine, sa Hegseth i en video publisert på sin offisielle X konto.
– Deres plass i vår nasjonale historie er ikke lenger gjenstand for debatt.
Under my direction, the soldiers who fought at the Battle of Wounded Knee will keep their medals.
This decision is final. Their place in history is settled. pic.twitter.com/klQlB6MZ6l
— Secretary of War Pete Hegseth (@SecWar) September 25, 2025
Kongressen ga i 1990 en offisiell unnskyldning til etterkommerne av de drepte, men medaljene ble ikke trukket tilbake. Aktivister og etterkommere av ofrene har i årevis krevd at utmerkelsene annulleres.
En del av et større oppgjør med historien
Avgjørelsen kommer i en tid der Hegseth har reversert flere tiltak som skulle fjerne eller omdøpe minnesmerker med tilknytning til Konføderasjonen.
Han har gjeninnført et minnesmerke fra 1914 over konføderasjonen på Arlington-kirkegården, og portretter av general Robert E. Lee er tilbake på West Point.
President Donald Trump signerte i mars en ordre kalt «Restoring Truth and Sanity to American History», som slår fast at «forsøk på å omskrive historien skal motarbeides». Hegseths beslutning om Wounded Knee-medaljene ses som en del av denne linjen.
Nye politiske vinder i USA kan endre forholdet til Israel for alltid 🔒
