Hamas har gjennomført flere operasjoner for å eliminere palestinere i Gaza som motsetter seg organisasjonen. Våpenhvilen de har undertegnet, ser ut til å være et middel for å vinne tid før de gjenopptar kampene – et mønster som går igjen i deres historie.
Den historiske fredsplanen som Donald Trump la fram 29. september for å få slutt på krigen mellom Israel og Hamas, består av flere faser. Den første innebærer en umiddelbar stans i kampene og løslatelse av alle gisler, levende eller døde. Selv om den palestinske bevegelsen ennå ikke har overlevert alle gislene, tyder mange tegn på at Hamas-militsen nekter å legge ned våpnene – noe som kaster skygge over Trumps plan.
I lys av de siste hendelsene i enklaven ser det ut til at organisasjonen bruker våpenhvilen til gradvis å ta tilbake kontrollen over Gazastripen, og øker antallet represalier og summariske henrettelser av palestinere. Mens Israel og Hamas gjensidig anklager hverandre for å bryte våpenhvilen, viser en analyse av Hamas’ ideologi og historie tydelig at organisasjonen aldri har hatt til hensikt å gi fra seg våpnene.
Den væpnede grenen til Hamas gjenvinner kontrollen over enklaven
Da israelske styrker var til stede på Gazastripen, ble Hamas-krigere tvunget til å trekke seg tilbake til sitt enorme tunnelsystem og andre skjulesteder. Dette svekket gruppens kontroll over sivilbefolkningen i flere områder. Israels tilbaketrekning har etterlatt et maktvakuum som islamistene raskt har fylt – med vold.
Les også: Islamonasjonalisme før global jihad: IS og al‑Qaida avviser Hamas 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
