Gruvedriften er i full vekst i Elfenbenskysten. Dette er en konsekvens av strukturelle reformer igangsatt siden 2011, som viser til den økende diversifiseringen av Elfenbenskystens økonomi og utviklingen av industrien.
Året 2024 var preget av oppdagelsen av gull- og hydrokarbonforekomster i Elfenbenskysten, samt kunngjøringen om at disse skal settes i produksjon. Disse oppdagelsene er et resultat av de strukturelle reformene som ble igangsatt av myndighetene i Abidjan etter krisen i 2011, og som har skapt et attraktivt investeringsklima for utenlandske investorer. Dette viser til diversifiseringen av Elfenbenskystens økonomi, som nå fokuserer på utviklingen av gruve- og hydrokarbonsektoren samt industrialisering av den nasjonale produksjonen.
Fra eksport av landbruksråvarer til gruvedrift
Historisk sett har Elfenbenskystens økonomi hovedsakelig vært rettet mot eksport av landbruksråvarer, først og fremst kakao, som står for 45 % av verdens produksjon. Det «brune gullet» utgjør 14 % av BNP, og landet er dermed sterkt avhengig av svingningene i verdensmarkedene og sårbart for klimatiske forhold. I tillegg spiller dyrkingen av cashewnøtter – 40 % av verdensproduksjonen –, gummi, bomull og trevirke en betydelig rolle.
Siden Alassane Ouattara kom til makten i mai 2011, har man lagt større politisk vekt på å diversifisere økonomien mot gruvesektoren. Og det med god grunn: Elfenbenskystens undergrunnsressurser ligger i hjertet av «Birimian Greenstone Belt», et stort geografisk område som strekker seg fra Senegal til Ghana, hvor mineraler, sjeldne jordarter og hydrokarboner florerer. De potensielle gullforekomstene der regnes som noen av de største i verden. Antallet letetillatelser og gruveprosjekter har derfor blitt tredoblet siden 2012, fra 9 til 28, mens forskningstillatelsene har økt fra 120 til nesten 200 i dag. Det uttalte målet er å gi utvinningsindustrien en andel på 6 % av BNP innen 2025.’
Les også: Stor gjeld, store muligheter: Afrika ser mot Kina for fremtidig vekst
De siste års leteinnsats har først og fremst resultert i oppdagelsen av betydelige petroleums- og gassforekomster utenfor Guineabukta («Baleine» i 2021 og «Calao» i 2024) med et potensial på 6 milliarder fat. Landet kan dermed bli en nettoeksportør av hydrokarboner innen utgangen av tiåret. Men det er særlig de påfølgende oppdagelsene av gullgruver som har vakt oppsikt. I løpet av de siste to årene har gullforekomster blitt identifisert i Tanda-Iguéla (estimerte ressurser på 150 tonn), i Abujar, i Séguéla og igjen i Koné i mai 2024. Sistnevnte sted vil være landets største forekomst med estimerte ressurser på 155,5 tonn gull og den tredje største i Vest-Afrika [1]. Åpningen av disse nye gruvene har fått den nasjonale gullproduksjonen til å øke fra 10 tonn i 2012 til 55 tonn i 2024, og til forventede 65 tonn i 2025.
Et attraktivt forretningsklima
Elfenbenskysten har klart å bli en uunnværlig aktør i gruvesektoren i regionen, først og fremst fordi landet har etablert seg som en foretrukket destinasjon for utenlandske investorer. Fra 300 millioner dollar investert i økonomien i 2011, har investeringene økt til over 1,7 milliarder i 2023. Tiltrukket av sterke økonomiske vekstrater de siste ti årene (8,2 % mellom 2012 og 2019 og 6,5 % mellom 2021 og 2023) som har gjort landet til den største økonomien i Den vestafrikanske økonomiske og monetære union (UEMOA), investerer de store internasjonale konsernene primært i utvinningsindustrien og finansielle tjenester. De viser økende interesse for potensialet i Elfenbenskystens undergrunnsressurser, som fortsatt er i stor grad uutforsket, samt for mangfoldet av identifiserte mineralreserver som jern, mangan, bauxitt, diamanter, kobber, coltan og litium; de to sistnevnte er spesielt ettertraktet av industrien i overgangen til fornybar energi.
De strukturelle reformene som Ouattara-administrasjonen har igangsatt siden 2011 har dermed båret frukter. Første tegn på tillit er stabiliseringen av den politiske situasjonen etter krisen, noe som har beroliget investorene til tross for sikkerhetsspenningspunkter ved nordgrensen mot Burkina Faso og Mali. Presidenten kunngjorde i sommer at innsatsen til de ivorianske væpnede styrkene har redusert landets sikkerhetsindeks fra 6,8 i 2012 til 1,2 i 2024 (red. amn. lavere tall betyr tryggere land). Videre har de ulike nasjonale utviklingsplanene bidratt til bygging av veier og havneinfrastruktur, sykehus, skoler og energianlegg, samt modernisering av statsapparatet. Disse faktorene er attraktive for multinasjonale selskape3 [2], og suksessen har blitt anerkjent i internasjonale rangeringer som Verdensbankens Doing Business-rapport, hvor Elfenbenskysten har klatret 60 plasser over de siste femten årene.
Som et symbol på sin nye status som gruvesenter i Vest-Afrika, organiserte Elfenbenskysten i år den første utgaven av SIREXE, den internasjonale messen for utvinnings- og energiresurser. Arrangert mellom 27. november og 2. desember 2024, gjorde arrangementet det mulig å signere kontrakter verdt nær 4000 milliarder CFA-franc, det vil si rundt 6,13 milliarder euro. I tillegg ble et gruveinvesteringsfond opprettet for å fylle finansieringsgapet for underleverandører og lokale leverandører i sektoren, samtidig som det støtter inkludering av lokalsamfunn og miljøvern.
Den økonomiske transformasjonen akselererer
I november i fjor kunngjorde presidentkontoret at produksjonen ved Tanda-Iguéla-gullgruven vil starte i 2028, med et potensial for over 4000 direkte og indirekte arbeidsplasser og investeringer på 897 millioner euro. Å sette i drift en gullgruve frigjør nemlig et stort potensial for forretningsmuligheter for lokale aktører, innen områder som boring, sprengning, transport, drenering, forvaltning av mineralressurser, innkjøp av maskiner og kjemiske reagenser osv. Det samme gunstige fenomenet sees i hydrokarbonsektoren, hvor partnerskapet mellom italienske Eni og ivorianske Petroci Holding allerede har hatt positive effekter på landets utvikling. For eksempel er gassproduksjonen fra offshore forekomsten «Baleine» fullt ut dedikert til det ivorianske hjemmemarkedet og letter utvidelsen av tilgangen til elektrisitet.
Les også: Russlands fremrykning i Afrika fortsetter
Industrialiseringsinnsatsen i sektoren for leting og gruvedrift må også sees i sammenheng med økonomien som helhet. Mellom 2015 og 2023 har andelen av primærsektoren i økonomien gått ned fra 18,4 % til 14,4 % av BNP, mens andelen av sekundærsektoren har økt fra 20,4 % til 24,5 %. Noen landbrukssektorer har også dratt nytte av denne utviklingen, som cashewnøttsektoren hvor andelen av bearbeidede produkter i den totale produksjonen har økt fra 9 % til 30 % på ti år, eller gummisektoren, hvor Elfenbenskysten planlegger å foredle hele produksjonen innen 2025. Det samme gjelder kakaosektoren, hvor kapasiteten til å male bønner er blitt mangedoblet for å nå en foredlingsgrad på 31 %. Ambisjonen kan til og med utvides til sjokoladeproduksjon i de kommende årene, noe som understrekes av den årlige organiseringen av World Chocolate Initiative i Abidjan, der temaet for 2024 lyder som et slagord: «Fra kakaofrukt til sjokoladeplate».
Fotnoter
- For ikke å nevne landets allerede eksisterende store gruver som Tongon, Ity eller Bonikro.
- Merk for eksempel tilstedeværelsen av selskaper som Eni, Barrick Gold, Endeavour Mining, Perseus Mining, Allied Gold, Tietto Minerals, Fortuna Silver Mines…
Dette innlegget ble først publisert i Revue Conflits. Det har blitt oversatt fra fransk.
