Nigers dramatiske tiltak for å avslutte amerikansk militær tilstedeværelse setter et kritisk søkelys på vestlig innflytelse og anti-terror strategier i Afrika.
I en artikkel i Reason.com blir det avslørt at den nye militærregjeringen i Niger har kastet ut amerikanske styrker fra Air Base 201. Dette innebærer et tap av en investering på 280 millioner dollar, og et symbol på USAs militære fotavtrykk i Afrika. Tiltaket markerer også en dramatisk avslutning på USAs største luftforsvarsprosjekt i Afrika og kan betraktes som et ytterligere tilbakeslag for amerikanske anti-terror sikkerhetsoperasjoner i Sahel-regionen.
Beslutningen fra Niger kommer i kjølvannet av et militærkupp som etablerte en nasjonalistisk ledelse, fast bestemt på å bortvise utenlandske militærbaser fra sitt territorium. Den overraskende utvisningen av amerikanske styrker, betegnet som «ulovlige» av Nigers kuppmakere, oberst Amadou Abdramane, har utløst forespørsler om ytterligere forklaringer fra Biden-administrasjonen.
En viktig hendelse ser ut til ha vært et møte mellom amerikanske og nigerske tjenestepersoner sist uke. USAs assisterende utenriksminister for afrikanske anliggende, Molly Phee, kritiserte en nigersk avtale om å selge uran til Iran, voksende nigersk-russiske militære bånd, og Nigers manglende evne til å returnere til demokrati… Etter møtet gikk oberst Abdramane på fjernsyn for å fordømme den «overlegne holdningen» til Biden-administrasjonen.
Les også: Al-Shabaab på fremmarsj: Tilbakeslag for sikkerheten i Sentral-Somalia
Problemene i Niger er ikke nye; siden 2017 har regionen vært preget av økende terrorangrep og vold. Amerikanske spesialstyrker har blitt drept i et bakholdsangrep av Islamsks stat, og lokale banditter ranet en varebil med amerikanske midler rett utenfor Air Base 201. Disse hendelsene har kun understreket den amerikanske tilstedeværelsens svakheter og utilstrekkeligheter.
General Abdourahmane Tchiani, en av kuppmakerne, kritiserer den amerikanske militærhjelpen for å ha mislyktes i å sikre landet og understreker behovet for en ny tilnærming. Dette speiler en bredere regional motstand mot vestlig innflytelse og fungerer som en påminnelse om konsekvensene av utenlandsk intervensjon som mangler lokal sensitivitet og respekt for nasjonal suverenitet.
Disse hendelsene i Niger krever en refleksjon rundt effektiviteten av amerikanske utenlandsmilitære operasjoner og strategier. Det stiller spørsmål ved om det er på tide med en ny tilnærming til internasjonal sikkerhet, en som fremmer samarbeid og respekterer lokal ledelse og eierskap.
