Geopolitika fortsetter å utvide vår horisont og geopolitiske perspektiver ved inngå et nytt partnerskap – denne gangen med en anerkjent usbekisk tenketanke.
Geopolitikas redaktør, Henrik S. Werenskiold, var nylig på reise til Usbekistan i anledning Tashkent Investment Forum. Som en del av oppholdet hadde han flere møter med tankesmieledere og geopolitiske tenkere i landet. I denne sammenhengen er det en stor glede for oss å kunngjøre at et nytt partnerskap ble til gjennom møtene som ble holdt.
Den anerkjente tenketanken Institute for Advanced International Studies (IAIS) og Geopolitika Norge har nemlig inngått en intensjonsavtale (MOU) som skisserer fremtidige samarbeidsområder. Hovedpoenget i avtalen er at Geopolitika skal få tilgang til og retten til å republisere tekster om geopolitiske forhold som instituttets eksperter har forfattet. Dette vil hovedsakelig omhandle Sentral-Asia, men ikke utelukkende, noe som vil gi oss overlegen innsikt i en region av verden som stadig blir mer relevant og strategisk viktig. Vi vil også undersøke andre områder der vi kan samarbeide, inkludert felles prosjekter.
IAIS er et uavhengig, internasjonalt og tverrfaglig forskningsinstitutt ved det velkjente University of World Economy and Diplomacy (UWED) i Usbekistan. IAIS ble etablert 23. juli 2022 og har som mål å gi rom for forskning på et bredt spekter av utfordringer innen internasjonale studier. Arbeidet vårt styres av klare verdier – uavhengig tenkning, innovasjon og kritisk refleksjon, tverrfaglig forskning, vitenskapelige bidrag, profesjonalitet, integritet og åpenhet. Disse verdiene virker sammen for å sikre solid og tankevekkende forskning.
Forskere ved IAIS forener akademisk dyktighet, politisk ekspertise, godt skjønn og solide nettverk i sitt tverrfaglige arbeid, sine analyser og anbefalinger. IAIS gir ut publikasjoner, arrangerer foredrag og konferanser, samt deltar i mediene for å øke kunnskapen, bevisstheten og oppmerksomheten om presserende politiske spørsmål blant beslutningstakere, forskere og en interessert offentlighet. IAIS har ni forskjellige sentre og er kjent for å være en av Sentral-Asias mest produktive tenketanker.
Direktøren for IAIS, Dr. Akram Umarov, har bred internasjonal erfaring og interesserer seg for en rekke felt knyttet til internasjonal geopolitikk, inkludert: Sikkerhetsstudier, konflikthåndtering, offentlig diplomati, Afghanistan, Sentralasiastudier, CIS-landene og utvikling
Som følger kommer et intervju med lederen til vår nyeste partner, slik at Geopolitikas lesere kan bli litt kjent med hvordan han tenker.
– Hva er bakgrunnen din, og hva ledet deg til å bli direktør for IAIS?
– Min akademiske og yrkesmessige løpebane har alltid vært knyttet til internasjonale relasjoner, utviklingsstudier og offentlig politikk. Jeg startet karrieren ved læresteder tett koblet til Usbekistans diplomatiske miljø, blant annet University of World Economy and Diplomacy (UWED), der jeg tok både bachelor- og mastergradene mine. Senere doktorgradsstudier ved University of Sussex i Storbritannia og et stipendopphold ved University of Pittsburgh i USA ga meg et bredere perspektiv på styresett, utvikling og internasjonalt samarbeid.
Les også: Usbekistan åpner økonomien for omverden
– I løpet av karrieren har jeg arbeidet både akademisk og praktisk – fra politisk rådgivning til opplæring og offentlig forvaltning. Disse erfaringene har gitt meg stor respekt for kunnskapsbasert politikk, tverrfaglig forskning og kompetanseutvikling. IAIS, som ligger i skjæringspunktet mellom diplomati, forskning og politikkutforming, er derfor en ideell arena for å samle denne erfaringen. Som direktør arbeider jeg for å fremme meningsfull faglig dialog og styrke Usbekistans intellektuelle tilstedeværelse i internasjonale spørsmål.
– Hva er Usbekistans største geopolitiske utfordringer og politiske ambisjoner? Hva kan gjøres for å overvinne førstnevnte og nå sistnevnte?
– Det geopolitiske landskapet i Usbekistan byr på både utfordringer og muligheter. Som land midt i Eurasia må vi stadig tilpasse oss skiftende maktbalanser, globale økonomiske trender og sikkerhetstrusler – særlig fra Afghanistan og bredere rivaliseringer. Å sikre regional stabilitet, forvalte grensekryssende vannressurser, diversifisere handelsruter og unngå å bli for avhengig av én partner er sentrale oppgaver.
– Samtidig ønsker Usbekistan å spille en konstruktiv rolle i regional integrasjon, fremme bærekraftig økonomisk utvikling og styrke suvereniteten gjennom interne reformer. Landet posisjonerer seg som en pålitelig bro mellom Sør- og Sentral-Asia og som en nøytral arena for dialog om regionale spørsmål. For å nå disse målene trengs en bred strategi: styrke regionalt samarbeid, investere i menneskelig kapital, bygge ut infrastruktur og digitalisering, og forbedre åpenhet og forvaltning. Dagens utenrikspolitikk er preget av en pragmatisk, mangfoldig tilnærming som er åpen for alle partnere og bygger på ikke-allianse, åpenhet og gjensidig respekt.
– Hvor ser du Usbekistan om ti år?
– I løpet av det neste tiåret ser vi for oss et mer dynamisk og strategisk engasjert Usbekistan – økonomisk sterkere, diplomatisk aktivt og institusjonelt mer robust. Hvis reformene fortsetter, kan landet bli en regional pådriver for handel, energisamarbeid og innovasjon i Sentral-Asia, særlig innen grønn energi, utdanning og digitale teknologier.
– Den unge befolkningen og voksende regionale nettverk gir et solid grunnlag for inkluderende vekst og internasjonalt engasjement. Om ti år håper jeg at Usbekistan ikke bare fungerer som bindeledd mellom regioner, men også som en kilde til politisk nytenking og akademisk lederskap som bidrar til globale debatter om utvikling, sikkerhet og multilateralt samarbeid. Resultatet avhenger av hvor godt landet balanserer intern fornyelse med eksterne partnerskap, og hvordan det posisjonerer seg i en raskt skiftende verdensorden.
– Hvorfor ønsker dere et partnerskap med Geopolitika Norge?
– Vi ser Geopolitika som en plattform som verdsetter kunnskapsbasert analyse, tverregional dialog og uavhengig tenkning – prinsipper som samsvarer med IAIS’ mål. Et samarbeid vil åpne for flere faglige og politiske utvekslinger, bringe sentralasiatiske perspektiver til Norden og et bredere europeisk og globalt publikum, og fremme felles forskning på tvers av grenser.
Les også: En ny type realisme: Tilfellet SCO 🔒
– I en tid der geopolitiske fortellinger blir stadig mer fragmenterte, er arenaer som fremmer balansert og mangfoldig debatt avgjørende. Sentralasiatiske land deltar allerede i strukturerte regionale dialoger, som C5+1-formatet, som samler de fem sentralasiatiske statene og eksterne partnere. Med utgangspunkt i slike erfaringer mener vi at region-til-region-samarbeid mellom Sentral-Asia og for eksempel Nordisk råd er mulig. Gjennom felles prosjekter, publikasjoner og ekspertsamtaler kan et slikt partnerskap bygge broer mellom regioner som geografisk er langt fra hverandre, men som deler interesse for fred, sikkerhet og bærekraftig utvikling.
– Som land som ligger langt fra hverandre: Hvordan kan Usbekistan og Norge hjelpe hverandre å blomstre i et internasjonalt system dominert av stormaktsrivalisering?
– Til tross for geografisk avstand og ulik størrelse finnes det mange muligheter for samarbeid. Begge land støtter folkeretten, dialogbasert diplomati og bærekraftig utvikling. Norges erfaring med fredsmegling, miljøvern og inkluderende styring gir verdifulle innspill til framvoksende demokratier. Samtidig gir Usbekistans beliggenhet ved viktige transportkorridorer og rolle i regional tilkobling en unik strategisk betydning.
– I en verden preget av stormaktsrivalisering har små og mellomstore stater mye å vinne på å samarbeide gjennom multilaterale institusjoner, regionale organisasjoner og akademiske nettverk. Felles initiativer om klimatilpasning, energiomstilling, vannforvaltning og utdanning kan gi gjensidig gevinst. Slikt samarbeid kan også vise at konstruktiv dialog og kunnskapsdeling fortsatt er mulig, selv i urolige tider.
– Å analysere geopolitikk gjennom et realpolitisk prisme er ikke vanlig blant nordmenn, men verden beveger seg i den retningen. Hva vil du si til dem?
– Politisk realisme har lenge gitt et nyttig rammeverk for å forstå internasjonale relasjoner, særlig i urolige perioder. Men den er bare én av flere tilnærminger. Selv om verdenssystemet kan virke på vei tilbake mot realpolitisk logikk, er det viktig å ikke gi slipp på de normative forpliktelsene som ligger til grunn for en fredelig internasjonal orden.
– Norges utenrikstradisjon, med vekt på menneskerettigheter, internasjonalt samarbeid og fredsbygging, er et nødvendig korrektiv til rent interessebaserte perspektiver. I stedet for å se realisme og liberalisme som motsetninger, foreslår jeg å kombinere ulike skoletradisjoner for å få mer helhetlige løsninger. Å forstå makt betyr ikke å gi avkall på prinsipper; tvert imot kan dagens verden kreve nettopp denne dobbelte bevisstheten – en klar vurdering av strategiske realiteter, sammen med et vedvarende engasjement for etisk diplomati.
Usbekistan satser stort på utvinning av «det usynlige gullet» 🔒
