Fra flygende treverk til atomvåpenbærende jetfly – luftmaktens utvikling er historien om menneskets ønske om å dominere både rommet og krigen.
Vincent Lanat er tidligere jagerpilot og stabssjef for det franske flyvåpenet. I dette intervjuet forteller hvordan militær luftfart klarte å hevde seg som en egen militærgren innenfor de væpnede styrkene, og hvordan den stadig revolusjonerer krigskunsten.
– Hvordan klarte det franske flyvåpenet å bli en selvstendig forsvarsgren?
– Luftfarten er, la oss minne om det, bare 120 år gammel. Og begynnelsen var usikker. Som jeg forklarer i boken min, var det visjonære personer som Clément Ader som forestilte seg hvilken rolle bruk av denne tredje dimensjonen kunne spille i militære operasjoner. Deretter kom forløperne – de som bygde de første flymaskinene – og til slutt pionerene, de som først møtte kamp i luften. Under første verdenskrig gikk luftfarten fra å være begrenset til observasjon til å erobre nye oppdrag som jagerflyging, bombing og rekognosering: for første gang i historien fikk luftmakten en sentral rolle i militære operasjoner.
– Begynnelsen var preget av stor skepsis fra generalstaben, som hadde vanskelig for å se for seg flyet som et strategisk våpen. For mange generaler på den tiden ble kriger først og fremst vunnet gjennom troppenes manøvrer, og flyet kunne bare spille en underordnet rolle. Selv om krigen beviste luftmaktens betydning, førte denne motviljen til at det tok tid før luftfarten ble anerkjent som en selvstendig forsvarsgren. Først i 1934 ble militær luftfart, som da lå under hæren, offisielt skilt ut og etablert som en egen forsvarsgren: flyvåpenet.
Les også: Kamikazedroner: En omveltning i asymmetrisk krigføring 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Det hypersoniske missilet – symbol på Kinas nyervervede makt 🔒
