På mindre enn førti år har Kina gått fra å være en perifer produsent til å bli den ubestridte lederen i den globale industrien. Den trinnvise utviklingen – utvinning, integrering, konsolidering og deretter innovasjon – viser en tydelig strategisk sammenheng.
Siden 1980-tallet har Kina fulgt en plan for gradvis å dominere sektoren for sjeldne jordarter, fra gruvedrift til raffinering og produksjon av permanente magneter. Strategien er del av en langsiktig visjon om å sikre teknologisk uavhengighet, styrke nasjonal sikkerhet og skaffe seg et viktig geopolitisk maktmiddel.
En rikelig naturressurs utnyttet tidlig
Kina har om lag 37 prosent av verdens reserver av sjeldne jordarter, men manglet lenge teknologi for foredling. Allerede på 1950-tallet avdekket de første undersøkelsene i Bayan Obo-regionen i Indre Mongolia [1] et enormt potensial. Fra 1980-tallet bestemte Kina seg for å gjøre denne geologiske fordelen til et industrielt og strategisk fortrinn.
Under ledelse av Deng Xiaoping ble gruvedriften oppmuntret. Deng uttalte i 1992: «Midtøsten har olje, Kina har sjeldne jordarter»[2]. Denne setningen oppsummerer Kinas strategiske visjon: å gjøre sjeldne jordarter til et økonomisk og teknologisk våpen på linje med oljen for energimaktene.
En sentralisert og planlagt statspolitikk
Sjeldne jordarter ble raskt en del av Kinas femårsplaner[3]. Allerede i den sjuende planen (1986–1990) ble mål for gruveutvikling og eksport fastsatt. På 1990-tallet ble statseide selskaper som Baotou Steel Rare Earth Group etablert, senere omdøpt til China Northern Rare Earth Group, som ble en verdensledende aktør.
Les også: Det nye «store spillet»: Energireserver og naturressurser i Sentral-Asia 🔒
Den kinesiske staten opptrådte som arkitekt og koordinator ved å fastsette produksjonskvoter, eksportlisenser og priser. Denne sentraliseringen gjorde det mulig å subsidiere produksjonen og fremme industrielle sammenslåinger.
Kinas vekstfase (1990–2010)
Mellom 1990 og 2010 gikk Kina fra å være en mindre produsent til å ha et nærmonopol globalt. I 2010 sto landet for rundt 97 prosent av verdens produksjon av sjeldne jordarter, mot under 30 prosent tjue år tidligere.
Selskaper som China Minmetals, China Northern Rare Earth Group og Ganzhou Rare Earth Group fikk statlig finansiering og teknologioverføringer. Myndighetene fremmet etablering av industriklynger i regioner som Indre Mongolia, Jiangxi og Sichuan.
I 2010 førte en diplomatisk konflikt med Japan om suvereniteten over Diaoyu-øyene til at Kina midlertidig stanset eksporten av sjeldne jordarter til Tokyo[4]. Episoden viste verdens sårbarhet i forsyningskjedene.
Konsolidering og teknologisk omstilling (2010–2020)
Som følge av omfattende ulovlig overproduksjon og økende forurensning, reformerte Kina sektoren. I 2011 startet regjeringen en kampanje for regulering og konsolidering. Syv store statlige grupper ble utpekt til å overvåke hele industrien, under kontroll av departementet for industri og informasjonsteknologi (MIIT).
På 2010-tallet investerte Kina tungt i sluttprodukter: elektromotorer, batterier, turbiner og elektronisk utstyr. Målet var ikke lenger bare å være råvareleverandør, men å bli ledende innen teknologiene som bruker disse metallene.
Staten oppmuntret til forskning på gjenvinning av sjeldne jordarter og utvikling av en sirkulær økonomi for å sikre nasjonale forsyninger. Programmer som Made in China 2025 gjorde sjeldne jordarter til en hjørnestein i landets industrielle oppbygging, særlig innen elbiler, fornybar energi, robotikk og forsvar.
Kina utvidet også sitt globale fotavtrykk, spesielt i Afrika (blant annet i Kongo, Tanzania og Madagaskar) og Sørøst-Asia [5], gjennom gruvepartnerskap. Disse initiativene, ofte en del av Belte-og-vei-initiativet (BRI), skal sikre flere forsyningskilder samtidig som Kina beholder dominansen i raffineringen.
Utfordringer og ny æra (2020–2025)
Handelskrigen mellom USA og Kina (2018–2020) forsterket bekymringene for verdens avhengighet av kinesiske leveranser. Washington klassifiserte sjeldne jordarter som kritiske råvarer og startet programmer for å gjenreise nasjonal produksjon, blant annet ved å gjenåpne Mountain Pass-gruven.
Selv om USA nå igjen utvinner slike metaller, er raffineringen fortsatt i hovedsak kinesisk, med rundt 80 prosent av verdens kapasitet. Australia, gjennom Lynas Corporation [6], er en av de få troverdige alternative produsentene av lette sjeldne jordarter, men produksjonen er fortsatt begrenset.
Les også: Usbekistan satser stort på utvinning av «det usynlige gullet» 🔒
Under Xi Jinpings ledelse er strategien for sjeldne jordarter blitt en del av Kinas politikk for nasjonal sikkerhet og teknologisk selvstendighet. Den 14. femårsplanen (2021–2025) gjør kritiske materialer til et bærende element i industriutviklingen.
Kina har lansert flere tiltak:
- Sammenslåing av statlige konglomerater for å danne giganten China Rare Earth Group (2021), som inkluderer Minmetals, Aluminum Corporation of China (Chinalco) og Ganzhou Rare Earth Group [7];
- Strengere eksportkontroll gjennom en lov om sikkerhet for strategiske ressurser;
- Støtte til forskning på erstatningsmaterialer og miljøvennlige raffineringsmetoder.
Kina søker nå å gå fra å være leverandør til å bli global teknologisk leder. Landet kontrollerer allerede mer enn 90 prosent av verdensmarkedet for permanente neodymmagneter – helt avgjørende i overgangen til grønn energi.
Sluttnoter
[1] Kina – Indre Mongolia: de sjeldne jordartene i Bayan Obo og Baotou, et globalt teknologisk spørsmål, CNES.
[2] « Le Moyen-Orient a du pétrole. La Chine a des terres rares »: comment Pékin utilise ces métaux pour s’affirmer dans la guerre commerciale contre Washington », HC med AFP, 12.10.2025.
[3] La Chine et les terres rares : retour sur une stratégie industrielle, Rayane Aït Haddou, 05.04.2022.
[4] ension Pékin-Tokyo : la Chine suspend ses exportations de terres rares vers le Japon, Le Monde med AFP og Reuters, 23. september 2010.
[5] LA GEOPOLITIQUE DES TERRES RARES : ENJEUX ET JEUX D’INFLUENCE EN MEDITERAFRIQUE, NESA Center Alumni Publication, Dr. Arslan Chikhaoui, 22. juni 2023.
[6] Lynas Corporation: https://lynasrareearths.com/
[7] Leading rare earth asset companies merge, Liu Zhihua, China Daily, 23. desember 2021.
