Den finske økonomien vokser igjen, men svak sysselsetting, høy gjeld og internasjonal uro gjør gjeninnhentingen langsom.
Finansminister Riikka Purra (Sannfinnene) varsler nye kutt for å få statsfinansene under kontroll, melder Yle. Den ferske prognosen fra finansdepartementet peker på svak vekst, høy ledighet og økende gjeld.
Moderat vekst – men treg sysselsettingsbedring
Ifølge det finske finansdepartementets nye prognose vil BNP vokse med rundt 1,0 prosent i år, 1,4–1,5 prosent neste år og 1,7 prosent i 2027. Dette er nesten identisk med anslagene fra juni.
– Vår vurdering av Finlands økonomi er stort sett den samme som i begynnelsen av året. Vi forventer at økonomien tar seg opp, men det er mange usikkerhetsmomenter, sa Janne Huovari, avdelingssjef for økonomisk politikk i finansdepartementet, på pressekonferansen mandag.
Usikkerheten er knyttet til høy arbeidsledighet og effekten av regjeringens innstramninger, som har svekket forbrukertilliten og ført til at husholdninger sparer i stedet for å bruke mer penger.
Arbeidsledigheten var den nest høyeste i EU i sommer, og enkelte arbeidsgivere har sluttet å lyse ut stillinger på grunn av det store antallet søkere.
Prognosen anslår at ledigheten vil falle til rundt 9 prosent neste år og deretter gradvis synke videre. Økt arbeidsinnvandring og tiltak for å få flere i jobb har så langt først og fremst ført til at arbeidsstyrken har vokst raskere enn etterspørselen.
Gjeldsvekst og behov for budsjettkutt
Statsgjelden fortsetter å vokse, selv om tempoet avtar. Gjeldsgraden ventes å overstige 86 prosent av BNP i år og passere 90 prosent for første gang i 2029. Målet om å stabilisere gjeldsgraden i løpet av regjeringsperioden vil dermed ikke nås.
Les også: Finland er 80 prosent selvforsynte med mat: Trusselen fra Sovjet var avgjørende
– Hvis vi kan nå enighet om felles mål for å få statsfinansene inn på en bærekraftig nedadgående bane, ville det være en nasjonal prestasjon som kommende generasjoner ville takke oss for, sa finansdepartementets direktør Mikko Spolander.
Finansminister Riikka Purra slo fast at hun er klar for nye innstramninger.
– Eventuelle nye kutt må rette seg mot genuint ikke-essensielle utgifter. Jeg er ikke forberedt på å kutte i sosialtrygd, helse- og omsorgstjenester eller andre grunnleggende tjenester, sa hun.
Hun avviste skatteøkninger og pekte på at eventuelle kutt kan komme i utviklingsbistand og næringsstøtte. Purra understreket at dette er hennes personlige vurderinger og ikke nødvendigvis gjeldende regjeringspolitikk.
Lav inflasjon og svake reallønninger
Inflasjonen ventes å holde seg under én prosent i år og under to prosent i hele prognoseperioden, drevet ned av lavere energipriser og boligkostnader. Lønnsvekst kombinert med lav inflasjon gjør at reallønningene igjen vokser, men svake arbeidsmarkedsutsikter og økte forbruksskatter bremser inntektsveksten.
Økte investeringer og forsvarsutgifter
Et lyspunkt er at investeringene ventes å ta seg opp igjen etter to år med nedgang. Samtidig vil forsvarsutgiftene øke markant, noe som legger ekstra press på statsbudsjettet.
Nordisk sikkerhet i endring: Finland vil ha med Norge i front 🔒
