Den tyske filosofen Jürgen Habermas, en av de mest innflytelsesrike tenkerne i etterkrigstiden, er død 96 år gammel
Han satte i flere tiår sitt preg på debatten om demokrati, samfunn og politikk i Europa.
Den tyske filosofen Jürgen Habermas døde lørdag i Starnberg nær München. Han ble 96 år gammel, opplyser Associated Press.
Dødsfallet ble bekreftet av forlaget Suhrkamp, som publiserte mange av hans bøker.
Habermas regnes som en av verdens mest innflytelsesrike filosofer. Gjennom flere tiår skrev han omfattende om kommunikasjon, demokrati og hvordan moderne samfunn fungerer.
Hans mest kjente verk er det tobinds verket Theory of Communicative Action.
Formet av etterkrigstiden
Habermas ble født 18. juni 1929 i Düsseldorf og vokste opp i Gummersbach i Tyskland.
Han var 15 år gammel da Nazi-Tyskland falt i 1945. Senere fortalte han at oppgjøret med nazistenes forbrytelser fikk stor betydning for veien hans inn i filosofi.
– Plutselig så man at det var et politisk kriminelt system man hadde levd i, sa Habermas senere.
Som barn var han medlem av Deutsches Jungvolk, en del av Hitlerjugend for yngre gutter.
Habermas ble født med ganespalte og måtte gjennom flere operasjoner som barn. Erfaringen påvirket også hans senere tanker om språk og kommunikasjon.
Han beskrev talespråket som noe helt grunnleggende for menneskelig fellesskap.
Les også: Ekstreme ideologier: Nasjonalbolsjevismen 🔒
– Uten et slikt felles lag av språk kan vi ikke eksistere som individer, sa han.
Deltok aktivt i politiske debatter
Habermas deltok ofte i offentlige debatter om politikk og samfunn.
Under studentopprøret på slutten av 1960-tallet hadde han et sammensatt forhold til bevegelsen. Han deltok i diskusjonene, men advarte samtidig mot det han kalte «venstreorientert fascisme».
Senere mente han likevel at studentbevegelsen bidro til en grunnleggende liberalisering av det tyske samfunnet.
På 1980-tallet spilte Habermas også en sentral rolle i den såkalte historikerstriden i Tyskland. Debatten handlet om hvordan nazitiden og Adolf Hitlers regime skulle forstås og tolkes.
Habermas kritiserte historikere som sammenlignet nazistenes forbrytelser med andre historiske hendelser, blant annet massedrapene i Sovjetunionen under Josef Stalin.
Han mente slike sammenligninger kunne bagatellisere nazistenes forbrytelser.
Sterke meninger om europeisk politikk
Habermas uttalte seg også ofte om samtidspolitikk.
Han støttet sosialdemokraten Gerhard Schröder da han ble tysk statsminister i 1998.
Samtidig var han kritisk til etterfølgeren Angela Merkel. I 2016 beskrev han hennes politikk som teknokratisk og mente den hadde en «bedøvende» effekt på den politiske debatten.
Habermas var også opptatt av Europas framtid og mente europeiske ledere viste for liten vilje til å utvikle et sterkere politisk samarbeid.
Da Emmanuel Macron ble valgt til president i Frankrike i 2017, roste Habermas hans planer for reformer i Europa.
– Måten han snakker om Europa på gjør en forskjell, sa Habermas den gangen.
Dante Alighieri: Filosofen, forfatteren og frontsoldaten i kamp for Firenze 🔒
