EUs transportkommissær Apostolos Tzitzikostas avviser at kinesisk eierskap i europeiske havner utgjør en sikkerhetstrussel
Uttalelsene kommer kort tid etter at USA i sin nye forsvarsstrategi ikke lenger omtaler Kina som en hovedtrussel, melder Euractiv.
Kinesiske investeringer i strategiske europeiske havner er ikke i seg selv et sikkerhetsproblem, ifølge EUs transportkommissær Apostolos Tzitzikostas.
– Nei, jeg vil ikke si at det er et sikkerhetsproblem, sa Tzitzikostas i et intervju med Euractiv, på spørsmål om utenlandsk eierskap i havner som Hamburg i Tyskland og Pireus i Hellas, der kinesiske selskaper har betydelige eierandeler.
Han understreket samtidig at EU-kommisjonen vil ta høyde for problemstillingen i sin kommende havnestrategi, som etter planen legges frem 18. februar.
– Havner med eiere fra tredjeland er ikke automatisk en sikkerhetsrisiko. Samtidig vil den nye strategien inneholde konkrete tiltak for å håndtere utenlandsk eierskap i strategisk infrastruktur, sa han.
USA toner ned Kina
Uttalelsene kommer dager etter at USA la frem sin nye nasjonale forsvarsstrategi, der Beijing for første gang på over ti år ikke lenger pekes ut som en av landets største sikkerhetstrusler.
Tzitzikostas viste også til at utenlandsk tilstedeværelse i kritisk infrastruktur allerede er vanlig i flere områder.
– Se på Grønland. Der driver USA en rullebane ved Pituffik-basen. Utenlandsk involvering er ikke noe nytt, sa han.
Diskusjonen om havnesikkerhet inngår i en bredere EU-debatt om militær mobilitet og evnen til raskt å flytte tropper og materiell i Europa – en debatt som har fått fornyet aktualitet etter økt oppmerksomhet rundt Arktis og Grønland.
Avviser akutt trussel mot Grønland
Transportkommissæren tonet også kraftig ned bekymringer for Grønlands sikkerhet.
– Jeg anser ikke Arktis som et konfliktområde på nåværende tidspunkt, sa Tzitzikostas.
Han la til at det ikke finnes etterretning som tilsier at Grønland er et mål for fiendtlige makter, eller at det er behov for raske militære forsterkninger der.
Les også: EU åpner konkurransegransking av BlackRock–MSC-havneoppkjøp i Spania
– I dag har vi ingen informasjon som tilsier at Grønland står overfor en umiddelbar trussel fra tredjeland, sa han.
500 flaskehalser i Europa
I november presenterte Tzitzikostas sammen med EUs forsvarskommissær Andrius Kubilius en pakke for militær mobilitet. Målet er å redusere administrative og fysiske hindringer for transport av militære styrker på tvers av Europa.
EU-kommisjonen og medlemslandene har identifisert rundt 500 såkalte flaskehalser i kritisk infrastruktur, blant annet havner, flyplasser, veier, broer og tunneler, som må oppgraderes for å sikre rask militær forflytning.
– Å flytte tropper til Grønland vil kunne trekke oppmerksomhet bort fra disse prioriterte tiltakene, sa Tzitzikostas.
Ingen beredskapstiltak utløst
Danmark har i teorien mulighet til å aktivere EUs ordning for styrket militær mobilitet, EMERS, for å få støtte til å forsvare Grønland. Men ifølge Tzitzikostas er situasjonen langt fra alvorlig nok til det.
– Danmark er ikke i en krisemodus, sa han.
Ordningen skal brukes dersom det er et akutt behov for å flytte militært personell eller utstyr raskt mellom EU-land. Et eksempel kan være dersom et fiendtlig land samler uvanlig store styrker nær EUs grenser.
Selv om enkelte europeiske land nylig har sendt mindre styrker til Grønland for rekognosering, og Danmark har varslet utplassering av 1 000 soldater i løpet av 2026, mener EU-kommisjonen at dette ikke tilsvarer en militær nødsituasjon.
Grønland og EUs forsvarsklausul
Spørsmålet om hvorvidt et angrep på Grønland vil utløse EUs gjensidige forsvarsklausul i artikkel 42.7, er fortsatt omstridt i Brussel. Enkelte EU-parlamentarikere mener Grønland bør omfattes.
Tzitzikostas indikerte at han deler dette synet.
– Vi ser på Grønland som en suveren del av EU, sa han.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har nylig tatt til orde for en egen arktisk sikkerhetspakke, inkludert mulig anskaffelse av isbrytere.
Tzitzikostas varsler nå et besøk til Finland for å se nærmere på landets isbryterkapasitet.
– Disse fartøyene er høyt spesialiserte og strategisk viktige, og vi må forstå hvilken rolle de kan spille fremover, sa han.
Russland er trusselen i overskriftene – Kina er trusselen i strukturen 🔒
