EU-landene forsøker å hastebehandle et vedtak som skal fryse russiske statlige midler på ubestemt tid. Målet er å hindre at Ungarns statsminister Viktor Orbán bruker vetoretten sin før toppmøtet neste uke.
Financial Times melder EU-land nå vurderer et sjeldent grep: Å bruke unntaksregler for å overstyre krav om enstemmighet i sanksjonspolitikken. Ifølge flere kilder skjer dette for å sikre at opptil 210 milliarder euro (omtrent 2,5 billioner NOK) i russiske midler forblir utilgjengelige for Moskva.
Dette er sentralt for Europas posisjon i fredssamtaler ledet av USA, opplyser personer med kjennskap til prosessen.
Uenighet om lån til Ukraina
Bakgrunnen er EUs ønske om å bruke de frosne midlene som sikkerhet for et lån til Ukraina. EU-kommisjonen foreslo nylig en ordning basert på 210 milliarder euro, der et første lån på 90 milliarder euro (cirka 1,07 billioner NOK) skal utbetales de neste to årene.
For at dette skal være mulig, må midlene fryses på ubestemt tid. I dag kan sanksjonene kun forlenges i seks måneder av gangen, og da kreves det enstemmighet.
Ungarn har lenge truet med å blokkere slike forlengelser. EU frykter at Orbán faktisk vil bruke vetoretten hvis Donald Trumps administrasjon skulle velge å oppheve USAs sanksjoner mot Russland.
– Forslaget krysser alle røde linjer, sa regjeringens talsperson Zoltán Kovács denne uken.
Vil bruke krisebestemmelse for å hindre veto
Kommisjonens løsning er å bruke en nødmekanisme under traktatens artikkel 122. Den kan vedtas med kvalifisert flertall, uten at alle 27 land må være enige.
Les også: Euroclear advarer: Å ta russiske midler kan undergrave hele Europas finanssystem
Tiltaket kan provosere Ungarn og andre skeptiske land. Lignende situasjoner, blant annet i migrasjonspolitikken, har skapt langvarig splid internt i EU.
Samtidig vil en slik beslutning sende et signal til Washington. Et tidlig utkast til en amerikansk fredsplan la opp til at mesteparten av de russiske midlene skulle inn i to USA-ledede investeringsfond. Amerikanske myndigheter har også forsøkt å holde EU tilbake fra å gjøre noe med midlene før en fredsavtale foreligger.
Belgia frykter milliardregning
Euroclear i Belgia forvalter rundt 185 milliarder euro (cirka 2,2 billioner NOK) av de russiske midlene. Belgia er derfor blant de mest skeptiske til låneforslaget.
Belgiske myndigheter frykter å ende opp med store erstatningskrav dersom sanksjonene en dag blir opphevet og Russland går til sak. Brussel krever derfor klare garantier for at andre EU-land vil dele ansvaret.
Kommisjonen har imøtekommet «nesten alle» Belgias krav, sa kommisjonspresident Ursula von der Leyen.
En talsperson for Belgias statsminister ønsket ikke å kommentere saken.
