EU har blitt enige om å gi Ukraina et lån på 90 milliarder euro (rundt 1 050 milliarder kroner) etter at planene om å bruke frosne russiske statsmidler strandet. Pengene skal lånes med sikkerhet i EUs felles budsjett og skal holde den ukrainske staten flytende de neste to årene.
Financial Times melder at EU-lederne ble enige om lånet etter et langt og krevende toppmøte i Brussel, der uenighet om bruk av russiske midler nesten førte til sammenbrudd i forhandlingene. Avtalen gir Ukraina sårt tiltrengt økonomisk støtte, samtidig som EU forsøker å sikre politisk innflytelse i de USA-ledede samtalene om krigen.
– Vi forpliktet oss, og vi leverte, sa EU-rådets president António Costa etter møtet.
Planen om russiske penger kollapset
EU-landene har i flere måneder diskutert hvordan rundt 210 milliarder euro (om lag 2 450 milliarder kroner) i frosne russiske statsmidler, hovedsakelig plassert i Belgia, kunne brukes til å støtte Ukraina.
Ifølge kilder strandet planen etter at Belgia krevde svært omfattende garantier for å dekke juridisk og økonomisk risiko. Flere medlemsland mente kravene gikk for langt og avviste forslaget.
Ukraina har advart om at landet kan stå overfor økonomisk sammenbrudd tidlig i 2026 uten ny støtte. EU-lederne hadde derfor lovet å ikke forlate toppmøtet uten en løsning.
– Fraværet av en beslutning ville vært en katastrofe, sa Frankrikes president Emmanuel Macron.
Han oppfordret samtidig EU til å ta en mer aktiv rolle i samtaler med Russland.
– I ukene som kommer må europeerne finne måter å gjenoppta en reell dialog med Russland på, sa Macron.
Lån med sikkerhet i EU-budsjettet
Etter over 16 timer med forhandlinger ble EU enige om å hente 90 milliarder euro i kapitalmarkedene, med sikkerhet i ubrukte midler i EUs felles budsjett. Lånet skal dekke Ukrainas behov de neste to årene.
Costa understreket at Ukraina først må betale tilbake lånet dersom Russland betaler krigserstatning.
– Russiske midler forblir frosset og kan på sikt brukes til å dekke lånet dersom Moskva nekter å betale, sa han.
Ukrainas viseforsvarsminister Sergij Kyslytsja ønsket avtalen velkommen.
Les også: Trump toner ned trusselen fra Putin – men USAs etterretningsfellesskap er uenig
– Dette er støtten Ukraina trenger for å kunne beskytte Europa mens vi forsvarer oss selv, skrev han og la til:
– Perfekt er ofte det godes fiende. Etter en lang natt klarte europeiske ledere å komme frem til en fungerende løsning.
Kritikk fra Putin og politisk strid i EU
Russlands president Vladimir Putin kritiserte avgjørelsen kraftig og hevdet at EU-lederne sliter med å bestemme seg for hva de skal gjøre med penger de har «stjålet».
– Å fryse statlige midler undergraver tilliten til eurosonen, sa Putin og advarte om at også muslimske land kan bli rammet av lignende tiltak i fremtiden.
Avtalen er samtidig et politisk nederlag for Tysklands forbundskansler Friedrich Merz og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, som begge hadde presset på for å bruke russiske midler direkte.
Belgias statsminister Bart De Wever forsvarte utfallet.
– Europa har vunnet, og den finansielle stabiliteten har vunnet. Vi unngikk kaos og splittelse, sa han.
Merz kalte løsningen «praktisk og god», og understreket:
– Ukraina må bare betale tilbake dersom landet blir kompensert av Russland.
Ungarns statsminister Viktor Orbán, som sammen med flere sentraleuropeiske land fikk unntak fra økonomisk ansvar, hevdet på sin side seier.
– Ungarn forblir fredens stemme i Europa og vil ikke la ungarske skattemidler finansiere Ukraina, skrev han.
