Den estiske kulturvernforeningen vil at 2. februar skal bli nasjonal helligdag i Estland
De mener dagen fortjener langt større oppmerksomhet fordi Tartu-freden la grunnlaget for landets selvstendighet.
Den estiske kulturvernforeningen har bedt både regjeringen og nasjonalforsamlingen om å gjøre årsdagen for Tartu-freden til nasjonal helligdag, skriver den estiske statskanalen ERR.
Foreningens leder, Madis Morel, skriver i forslaget at avtalen har en helt spesiell plass i estisk historie. Han omtaler den som grunnlagsdokumentet for republikken Estland.
– Uten seieren i frihetskrigen ville vi kanskje ikke hatt mulighet til å feire republikken Estlands fødselsdag, skriver Morel.
Han mener datoen bør få større plass i hele landet, både i den offentlige samtalen og i skolen.
Vil styrke historiekunnskapen
Ifølge foreningen er dette særlig viktig i Ida-Viru fylke og blant russiskspråklige ungdommer. Der blir datoen ofte viet lite oppmerksomhet i undervisningen, mener Morel.
– Mange elever der vet ikke hvorfor denne dagen er så viktig for Estlands uavhengighet, skriver han.
Les også: Estland markerer 34 år siden gjenopprettet uavhengighet fra Sovjetunionen
Foreningen mener en nasjonal helligdag vil sende et tydelig signal i en tid der Russland igjen forsøker å knuse et selvstendig naboland. Samtidig viser den til at Russland i forholdet til Estland har tonet ned betydningen av Tartu-freden og behandlet avtalen som et rent historisk dokument.
Derfor ønsker foreningen at 2. februar skal løftes fram som en dag hele landet markerer.
Vil ha historiemåned i februar
I tillegg foreslår foreningen at februar skal bli estisk historiemåned.
Bakgrunnen er at flere viktige hendelser og personer i estisk historie er knyttet til denne måneden. Både Tartu-freden og Estlands nasjonaldag faller i februar, og flere sentrale skikkelser ble også født da.
– Denne måneden kan fylles med arrangementer særlig rettet mot unge mennesker, og det vil være viktig for å styrke respekten for vår historie, skriver Morel.
Han peker også på at undervisningen i nyere estisk historie varierer fra skole til skole, og at en egen historiemåned kan bidra til å gi flere unge et tydeligere forhold til republikken Estland.
Tartu-freden ble undertegnet 2. februar 1920 etter krevende forhandlinger mellom Estland og Sovjet-Russland.
Avtalen avsluttet frihetskrigen, fastsatte Estlands østgrense og innebar at Sovjet-Russland anerkjente Estland som en selvstendig stat for all framtid. Den åpnet også veien for internasjonal anerkjennelse av det unge landet.
