USA har hevet gjennomsnittlig toll på importvarer til 17,3 prosent – det høyeste nivået siden 1930-tallet.
USA brøt offisielt med tiår med frihandel da Trumps varslede tollsatser trådte i kraft natt til torsdag 7. august, melder Le Monde. Bare minutter etter midnatt proklamerte presidenten seieren på sin egen plattform:
– DET ER MIDNATT!!! MILLIARDER AV DOLLAR I TOLL STRØMMER NÅ INN I USA!
Bak bråket ligger en grunnleggende endring i verdenshandelen – og en ny æra av økonomisk usikkerhet.
De fleste land rammes – noen langt hardere
Gjennomsnittstollen i USA har gått fra rundt 2 prosent i januar til 17,3 prosent i august, ifølge tall fra Yale Universitys Budget Lab. Det er det høyeste nivået siden den store depresjonen.
Flertallet av de 69 landene som ble rammet av Trumps kunngjøring 31. juli, får en sats på 15 prosent. Men noen land, som Sør-Afrika, Serbia og Irak, må betale hele 30–35 prosent. India får dobbeltstraff – totalt 50 prosent toll – som straff for å ha kjøpt russisk olje.
Brasil påføres 50 prosent toll på enkelte varer etter at tidligere president Jair Bolsonaro ble tiltalt for kuppforsøk. Canada rammes med 35 prosent, men landets statsminister Mark Carney tonet ned betydningen:
– Over 85 prosent av vår eksport til USA er fortsatt tollfri, sa han.
Alt kan forhandles – men få får svar
Bare timer før tolløkningene trådte i kraft, kunngjorde Trump at utenlandsproduserte mikrobrikker får 100 prosent toll – med mindre selskapene bygger fabrikker i USA. Apple svarte ved å love investeringer på 100 milliarder dollar (om lag 1 070 milliarder kroner).
– Dette handler ikke lenger bare om økonomi, sa tidligere sjeføkonom i Utenriksdepartementet Chad Bown til Financial Times.
Les også: Finansprofessor på Peking University: – Overinvesteringer leder Kina mot økonomisk ruin 🔒
– Selv for folk som kan dette, er det hele vanvittig komplisert.
Selv nære allierte som Sveits ble rammet hardt – med 39 prosent toll – og president Karin Keller-Sutter reiste til Washington i et siste forsøk på å få fritak. Så langt uten hell.
Symbolsk seier for Trump – dyrere hverdag for amerikanere
Trump hevder at tollene vil gi arbeidsplasser og fylle statskassen. Ifølge Wharton School har de allerede hentet inn 72 milliarder dollar mer enn på samme tid i fjor. Men økonomiprofessor Jason Furman advarer mot den virkelige kostnaden:
– Amerikanske forbrukere vil tape på dette. Import blir dyrere, og eksporten vår vil trolig krympe.
Han mener Trumps retorikk om «vinnere og tapere» er misvisende:
– Dette handler ikke om seier, men om konsekvenser.
Så langt har de fleste land unngått å svare med mottiltak – flere har i stedet lovet investeringer i USA for å få lavere toll. EU har blant annet lovet 600 milliarder dollar i investeringer og 750 milliarder i energikjøp over tre år.
Usikker fremtid
Økonomiske tall viser en blandet utvikling. Arbeidsledigheten i USA er lav, men veksten i nye jobber har bremset. Økonomien vokser fortsatt, særlig på grunn av investeringer i kunstig intelligens, men faren for prisøkning henger over markedet.
– Hvis folk ikke får panikk, og hvis vi unngår hevnaksjoner fra andre land, kan vi kanskje begrense skadene, sa sentralbanksjef Austan Goolsbee nylig til Wall Street Journal.
