Fra Beringhavet til Barentshavet utspiller det seg et stille kappløp om fremtidens ruter, ressurser og innflytelse. Midt i det hele står Kina – med isbrytere, investeringer og global ambisjon.
I begynnelsen av august 2025 ble en flåte på fem kinesiske isbrytere observert nær Alaska. De amerikanske styrkene overvåket og reagerte på fartøyene – særlig isbryteren Xue Long 2 og forskningsskipene Ji Di og Zhong Shan Da Xue Ji Di – mens de seilte gjennom Beringhavet og Tsjuktsjerhavet.¹ Den amerikanske kystvakten iverksatte Operasjon Frontier Sentinel, opprettholdt overvåkningen, og den 10. august 2025 ble en ny isbryter, USCGC Storis, satt i tjeneste for å styrke USAs kapasitet i Arktis.²
Kina beskrev toktet som en del av sin «Polare Silkevei» under paraplyen av det flere billioners Belte-og-vei-initiativet.³ Toppmøtet mellom Putin og Alaska i august 2025, som fant sted mot denne bakgrunnen, fremhever hvor omstridt Arktis i økende grad er blitt.⁴
Kinas selvutnevnelse som en «nær-arktisk stat» og den nylige utsendelsen av isbrytere nær Alaska viser landets voksende arktiske ambisjoner. Som svar har USA styrket overvåkningen og maritim rekognosering gjennom Operasjon Frontier Sentinel, satt i drift den tunge isbryteren USCGC Storis, og koordinert NATOs patruljer i de nordlige farvannene.
Den arktiske stormakten Russland kombinerer militarisering og økonomisk utvikling ved å gjenåpne sovjettidens baser langs Nordøstpassasjen og teste avansert våpenteknologi, samtidig som landet søker investorer til sine arktiske energiressurser.
Les også: Trumps arktiske spill: Island kjenner trykket fra Grønland 🔒
Det stadig tettere partnerskapet mellom Kina og Russland – fra felles luftpatruljer til energisamarbeid – har fått Washington til å justere sin arktiske strategi. India, en nøkkelaktør i arktiske spørsmål, har bevart sin strategiske autonomi: landet prioriterer forskning og bærekraft, samtidig som det utvider energi- og skipsfartsforbindelser med Russland og fører en forsiktig tilnærming til Beijing.
Denne artikkelen analyserer de skiftende dynamikkene i denne urolige regionen, med vekt på Kinas operative manøvrer og deres geopolitiske betydning for Arktis.
Kinas polare ambisjoner
Kina betrakter seg som en «nær-arktisk stat» med økende interesser i arktiske ressurser og nye skipsruter.⁵ Landets arktiske politikk fra 2018 oppfordret til etableringen av en Polarsilkevei (Polar Silk Road, PSR). PSR er en korridor som kobles til Nordøstpassasjen (Northern Sea Route, NSR), og binder sammen kinesiske havner som Dalian, Qingdao og Tianjin med Nord-Europa via Beringstredet og Barentshavet, Karahavet og Laptevhavet.NSR er en av de viktigste skipsrutene og går langs Russlands økonomiske sone, forbi øyer som Novaja Zemlja, Severnaja Zemlja og Wrangeløya, før den munner ut i Beringstredet.
Kina har vært aktivt i Arktis siden slutten av 1990-tallet. En viktig milepæl var ekspedisjonen i 1999 til den lille kystlandsbyen Tuktoyaktuk, nord for Polarsirkelen i Canadas Nordvestterritorier, med isbryteren Xue Long – kjøpt fra Ukraina i 1994 etter Sovjetunionens oppløsning.⁶ Nylig inngikk China Communications and Construction Company avtale om å utvikle Russlands største titan-gruve i Komi-republikken, noe som ventes å øke godstrafikken langs NSR.
For dette formålet har Kina raskt utvidet sin flåte av forskningsfartøy som tåler polare forhold. I 2019 ble Xue Long 2, den første egenbygde isbryteren i Polar Class 3, satt i drift – konstruert for helårsoperasjoner i is på opptil 1,5 meter.⁷ Den ble fulgt av Ji Di i 2024 og Tan Suo San Hao, landets fjerde fartøy, som skal ferdigstilles i år. Disse skipene styrker Kinas evne til å operere selvstendig i høy-arktiske farvann.
Sammen med landets offisielle arktiske politikk viser dette Beijings ambisjon om å spille en sentral rolle i nordområdene. Fremveksten av slike ekspedisjoner reflekterer en treårig trend med økende kinesisk forskningsaktivitet nord for Beringstredet.
En svært kald kald krig
For USA har Kinas voksende tilstedeværelse i Arktis utløst et mer aktivt fokus på beredskap i nordområdene. Den amerikanske arktiske strategien fra 2024 la vekt på en «overvåk og reager»-tilnærming med hovedvekt på forbedret ISR (etterretning, overvåkning og rekognosering), satellittbasert kommunikasjon og informasjonsdeling mellom allierte – kombinert med avskrekkingen som følger av rask Joint Force-disponering ved behov.⁸
Les også: Antarktis: En geopolitisk utfordring for Chile og Argentina 🔒
Selv om U.S. Northern Command og Kystvakten opprettholdt kontinuerlig overvåkning og rutinemessige patruljer, forble ressursene underutnyttet. Kystvakten hadde bare én tung isbryter, USCGC Healy, inntil USCGC Storis ble satt i drift i august 2025. Kongressen har også godkjent midler til flere isbrytere som del av Trumps «One Big Beautiful Bill»-lovpakke.⁹
USA samarbeider også med sine arktiske allierte. Tidlig i august utplasserte NATO sin Standing NATO Maritime Group 1 (SNMG1), som besto av nederlandske (HNLMS De Ruyter), norske (HNoMS Thor Heyerdahl), portugisiske (NRP Bartolomeu Dias) og tyske (FGS Rhön) fartøy, for å markere sin tilstedeværelse i de nordlige farvannene.¹⁰ Disse tiltakene viser en mer årvåken amerikansk holdning som svar på både kinesiske og russiske fremstøt.
Russlands dobbelstrategi
Russlands arktiske strategi er todelt: militarisering av nordområdene og økonomisk utvikling.¹¹ Siden 2014 har Moskva gjenåpnet og oppgradert et halvt dusin arktiske baser, flyplasser og radarposter fra sovjettiden – blant dem Nagurskoye-flybasen, Arctic Trefoil-basen, Wrangeløya radarstasjon, Cape Schmidt-basen og Alakurtti-basen – under kommando av Nordflåten.¹²
Landet har testet nye våpen designet for arktiske forhold, inkludert hypersoniske kryssermissiler, droner og atomdrevne torpedoer, for å sikre sin militære tilstedeværelse i nord. For eksempel avfyrte Russland Zirkon (Tsirkon)-missilet fra fregatten Admiral Gorshkov og ubåten Severodvinsk i Hvitehavet og Barentshavet,¹³ og det forberedes nå tester av Burevestnik-missilet ved Pankovo testområde på Novaja Zemlja.¹⁴
Russland har også mer enn 40 isbrytere – langt flere enn noe annet land – for å holde Nordøstpassasjen åpen for skipstrafikk. De atomdrevne isbryterne, som Prosjekt 23550 og kampisbryteren Ivan Papanin, er utstyrt med offensiv våpenteknologi som kryssermissiler eller avanserte sensorer, noe som visker ut skillet mellom sivilt og militært bruk.¹⁵
Det geopolitiske spillet mellom stormaktene
Toppmøtet mellom Trump og Putin i Alaska i 2025 viser at arktiske spørsmål nå står sentralt i høynivå-samtalene mellom USA og Russland. Begge presidentene la vekt på samarbeid i Arktis, og Putin fremhevet eksplisitt samarbeidet som «relevant».¹⁶ Toppmøtet viste dermed at selv midt i spenninger vil forholdet mellom USA og Russland – og i forlengelsen Russland og Kina – forme geopolitikken i nordområdene.
Siden fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022 har den økonomisk isolerte russiske staten forsøkt å tiltrekke seg investorer til Arktis. Landet ser sin enorme arktiske kystlinje som avgjørende for å gjenreise en sanksjonspreget økonomi.
Etter å ha blitt avvist som investor av andre arktiske land – Canada, Norge (Svalbard) og Grønland – har Kina vendt seg mot Russland. Samtidig har landene utvidet sitt militære samarbeid. I juli 2024 gjennomførte russiske Tu-95 «Bear» og to kinesiske H-6-bombefly en koordinert patrulje over Polhavet innenfor Alaskas luftforsvarssone (ADIZ).¹⁷
Les også: Tidligere Trump-rådgiver og arktisk kommissær: – Grønlands fremtid ligger hos USA 🔒
Senator Dan Sullivan fra Alaska beskrev den felles patruljen mellom Russland og Kina som en «eskalering» og oppfordret USA til å styrke sin militære kapasitet i Arktis for å motvirke «det voksende autoritære samarbeidet». Måneden etter deltok den kinesiske kystvakten for første gang i en felles patrulje i Arktis sammen med russiske styrker.¹⁸
Med alle andre arktiske stater samlet under NATO, søker Moskva en alliert som ikke bare kan utfordre den USA-ledede alliansen på en troverdig måte, men også fungere som et stort marked for dets Arctic LNG 2-prosjekt (flytende naturgass), samtidig som den bidrar til å utvikle den nordlige sjøruten (NSR) til en global skipsfartsår.
For Beijing gir partnerskapet tilgang til kritiske energiforsyninger i en tid der den tidligere raske økonomiske veksten bremser opp, og tegn til innenlandsk misnøye begynner å vise seg. I tillegg lover det alternative sjøveier som kan redusere Kinas avhengighet av sjekkpunkter som er sårbare for avbrudd.
I september lanserte det kinesiske selskapet Haijie Shipping Company den første rutebaserte containerlinjen gjennom Arktis, som kobler kinesiske havner til Rotterdam, Felixstowe, Hamburg og Gdansk i Vest-Europa.19
Denne kunngjøringen er del av det som kalles «kappløpet om Arktis» – en konkurranse der Trump luftet ideen om å kjøpe Grønland, og der Moskva forfølger energiambisjoner i en region som tidligere ble sett på som en frossen utkant, men som nå er i ferd med å bli en frontlinje i global maktpolitikk som følge av smeltende isbreer, hovedsakelig drevet av menneskeskapte klimaendringer.
Elefanten i rommet
Dersom Arktis i økende grad fremstilles som en arena for geopolitisk rivalisering mellom Dragen, Bjørnen og Ørnen, rammer Indias offisielle arktiske politikk inn New Delhis mål som vitenskapelig forskning, miljøforvaltning og bærekraftig utvikling, snarere enn tilslutning til noen bestemt blokk.²⁰
Indias arktiske politikk, utgitt av Departementet for jordvitenskap, forplikter seg til en institusjonell og regelbasert tilnærming med flere aktører, i stedet for maktbalansepolitikk. Indias holdning i Arktis er en strategisk autonomi som søker samarbeid med arktiske stater, lovlig økonomisk adgang og en balansert posisjon overfor Moskva, Beijing – og til en viss grad Washington.
Les også: Tidligere Trump-rådgiver og arktisk kommissær: – Grønlendere er åpne for å bli en del av USA 🔒
I praksis fører India energi- og handelsforbindelser med Russland, blant annet samtaler om LNG og arktiske prosjekter,²¹ samtidig som landet holder Kina på armlengdes avstand – et uttrykk for pragmatisk, ikke ideologisk nærhet, som minner om den kalde krigens alliansefrie linje.
India mangler også et eget polarfartøy,²² noe som begrenser landets evne til å opptre selvstendig i Arktis. Derfor søker New Delhi samarbeid med Russland om Nordøstpassasjen gjennom Chennai–Vladivostok-sjøkorridoren.
Under statsminister Modis besøk i Moskva i juli 2024 ble det imidlertid ikke signert noen gjensidig logistikkavtale (RELOS) – en pakt som ville ha gitt India ubegrenset marineadgang til russiske anlegg i Arktis.²³ Fraværet av en slik avtale er fortsatt et handikap for Indias operasjonelle rekkevidde i nordområdene.
Moskva ser på det indisk-russiske samarbeidet i Arktis som gjensidig fordelaktig, med vekt på investeringer, infrastruktur og felles bruk av Nordøstpassasjen, samtidig som kinesisk kapital inviteres til å utvikle LNG- og havneprosjekter.
Selv om Russland betrakter både Kina og India som arktiske partnere for å omgå vestlige sanksjoner og finansiere utviklingen i nord, har Moskva nylig blitt noe mer skeptisk til et selvsikkert Kina og ønsker å bevare suvereniteten over Nordøstpassasjen. Landet har derfor inntatt en mer forsiktig holdning, og ser India som en nøytral aktør som kan dempe potensielle risikoer.²⁴
Strategisk omkalibrering – utover Arktis
Etter at Washington har trappet opp handelspresset mot New Delhi, har India lansert tanken om en strategisk omkalibrering. I slutten av august 2025 kunngjorde USA en ekstra straffetoll på 25 prosent på indiske varer (som øker total tollsats til 50 prosent) for å straffe Indias kjøp av rabattert russisk olje.²⁵
Tiltakene utløste sterke reaksjoner i India og satte en stopper for forhandlingene om en amerikansk-indisk handelsavtale. Samtidig har USA unnlatt å sanksjonere Kina, som for tiden er Russlands største oljeimportør.
Etter 2022 har Indias etterspørsel etter russisk energi økt dramatisk – fra nær null til rundt to millioner fat råolje per dag. Disse kjøpene, ofte gjort med 5–7 prosent rabatt og i enkelte tilfeller betalt i rupi, er svært lønnsomme for indiske raffinerier.
Moskva har samtidig dreid sin energiøkonomi mot Asia, sender gass fra Sibir til Kina via rørledningen Power of Siberia, og forhandler aktivt om Power of Siberia 2 – en ny forbindelse gjennom Mongolia.²⁶ Samtaler om en russisk–indisk gassrørledning har også blitt gjenopptatt.
Les også: Nordisk militært samarbeid: Mange hærer, felles utfordringer, samme mål – og én ny usikkerhet 🔒
I 2016 signerte New Delhi og Moskva et memorandum om forståelse for å utrede en 4500–6000 km lang rørledning, anslått til 25 milliarder dollar, som skulle bringe sibirsk gass til India.²⁷ Et av forslagene går ut på å føre rørledningen gjennom Kina og Myanmar.
Disse utviklingene markerer et skifte fra alliansefrihet og multiallianse til bevisst strategisk reorientering. Selv om India offentlig holder fast ved strategisk autonomi, har New Delhi i det stille varmet opp til ideen om trilateralt samarbeid med sine nordlige naboer.
Trilateral tilnærming og BRICS’ rolle
I juli 2025 kunngjorde den indiske regjeringen at landet var villig til å gjenoppta den sovende Russland–India–Kina-dialogen (RIC).²⁸ Indias initiativ ser ut til å være drevet av en oppfatning av vestlig dobbeltmoral, ettersom europeiske land fortsatt importerer store mengder russisk energi til tross for sanksjonene.
Russiske tjenestemenn har vært enda tydeligere. Utenriksminister Sergej Lavrov har uttrykt Moskvas «reelle interesse» i å gjenopplive RIC-troikaen. Denne pragmatiske balansegangen gjenspeiles også institusjonelt gjennom BRICS, som gir et multilateralt rammeverk for ikke-vestlig økonomisk samarbeid, og som søker å beskytte medlemslandene mot ensidige sanksjoner gjennom et mulig felles BRICS-valuta-initiativ.²⁹
BRICS’ finansielle arm, New Development Bank, sammen med Asian Infrastructure Investment Bank, ble opprettet for å omgå de vestlig-dominerte Bretton Woods-institusjonene og fungere som alternativt system for infrastruktur, handel og betalingsformidling.³⁰
Den 31. august 2025, ved ankomsten til Shanghai-organisasjonen for samarbeid (SCO)-toppmøtet i Tianjin, fordømte president Vladimir Putin de «diskriminerende sanksjonene» som USA hadde truet BRICS-landene med, og hevdet at slike tiltak hemmer deres sosioøkonomiske utvikling.³¹ Hans kinesiske motpart, Xi Jinping, og statsminister Narendra Modi erkjente behovet for å utvide handelsforbindelsene og redusere handelsunderskuddet, og slo fast at deres to økonomier utgjør uunnværlige søyler for stabilisering av verdenshandelen. I en tydelig vennlig tone overfor Modi beskrev Xi forholdet som «et samarbeid mellom dragen og elefanten», som ville stake ut den mest lovende kursen fremover for begge land.³²
Vedvarende mistillit og realpolitikk
Likevel består viktige forbehold. Den historiske mistilliten mellom India og Kina – sammen med uløste grensekonflikter og Indias demokratiske bånd til Vesten – vil være begrensende faktorer for et varig samarbeid. Enhver tilnærming mellom de to vil derfor trolig være taktisk og midlertidig, snarere enn et fast sikkerhetsallianseforhold.
Les også: Fra Stockholm til Nord-Finland og Finnmark: Et svensk blikk på nordisk forsvarssamarbeid 🔒
Denne balansekunsten fra New Delhi, uten ideologisk slagside, reflekterer landets langvarige forpliktelse til ikke-allianse, som gjør det mulig å utnytte forhandlingsrommet med Moskva og – i forsiktige former – med Beijing, samtidig som India beholder muligheten til å støtte seg på USA når det trengs.
Resultatet er et mønster av transaksjonsbaserte relasjoner som erstatter de gamle blokkstrukturene og omformer geopolitikken i Eurasia – med uunngåelige ringvirkninger i Arktis.
Sluttnoter
1 United States Coast Guard News, «U.S. Coast Guard responds to Chinese Research Vessel off Alaska», pressemelding, 26. juli 2025, https://www.news.uscg.mil/Press-Releases/Article/4256470/us-coast-guard-responds-to-chinese-research-vessel-off-alaska/
2 Zita Ballinger Fletcher, «Chinese research ships in US Arctic draw Coast Guard response», Military Times, 12. august 2025, https://www.militarytimes.com/news/your-military/2025/08/11/chinese-research-ships-in-us-arctic-draw-coast-guard-response/
3 The State Council Information Office, «Full Text: China’s Arctic Policy», Folkerepublikken Kina, 26. januar 2018, https://english.www.gov.cn/archive/white_paper/2018/01/26/content_281476026660336.htm.
4 Lars Hanson, «Key takeaways: Putin/Trump Alaska summit», Alaska’s News Source, 16. august 2025, https://www.alaskasnewssource.com/2025/08/16/key-takeaways-putintrump-alaska-summit/.
5 The State Council Information Office, samme som note 3.
6 Senate of Canada, «The Standing Committee on National Security and Defense – Evidence», 8. mars 2005, https://sencanada.ca/en/Content/Sen/committee/381/defe/42280-e.
7 Malte Humpert, «China launches domestically-built ‘Xue Long 2’ icebreaker», High North News, 11. september 2018, https://www.highnorthnews.com/en/china-launches-domestically-built-xue-long-2-icebreaker.
8 U.S. Department of Defense, “2024 Arctic Strategy”, juni 2024, https://media.defense.gov/2024/Jul/22/2003507411/-1/-1/0/DOD-ARCTIC-STRATEGY-2024.PDF
9 Gary Warner, «Coast Guard gets $25B in funding for border security efforts and more icebreakers», Stars and Stripes, 11. juli 2025, https://www.stripes.com/branches/coast_guard/2025-07-11/coast-guard-funding-icebreakers-southern-border-18412284.html
10 NATO Maritime Command, X-post @NATO_MARCOM, 4. august 2025, https://x.com/NATO_MARCOM/status/1952323760343671122.
11 Heather A. Conley, Matthew Melino og Jon B. Alterman, «The Ice Curtain: Russia’s Arctic Military Presence», CSIS, 26. mars 2020, https://www.csis.org/analysis/ice-curtain-russias-arctic-military-presence.
12 Gary K. Busch, «Russia’s New Arctic Military Bases», IRIA, 5. juli 2027, https://ir-ia.com/IRIA-Russia%E2%80%99s-New-Arctic-Military-Bases.html.
13 «Russia Test-Fires Tsirkon Hypersonic Missile in Arctic», The Moscow Times, 18. november 2021, https://www.themoscowtimes.com/2021/11/18/russia-test-fires-tsirkon-hypersonic-missile-in-arctic-a75604.
14 «Russia moves to test nuclear-powered Burevestnik missile after 11 failures», New Voice of Ukraine, 14. august 2025, https://english.nv.ua/nation/russia-mobilizes-for-burevestnik-cruise-missile-test-launch-despite-failed-trials-50537093.html.
15 Thomas Newdick, «Russian’s New Combat Icebreaker Starts Sea Trials», The War Zone (TWZ), 28. juni 2024, https://www.twz.com/news-features/russians-new-combat-icebreaker-starts-sea-trials.
16 «Highlights of Putin statement after summit with Trump», Reuters, 16. august 2025, https://www.reuters.com/world/europe/highlights-putin-statement-after-summit-with-trump-2025-08-16/
17 Dzirhan Mahadzir, «NORAD Jets Intercept Joint Russian, Chinese Bomber Flight Near Alaska», USNI News, 25. juli 2024, https://news.usni.org/2024/07/25/norad-jets-intercept-joint-russian-chinese-bomber-flights-near-alaska.
18 «Chinese, Russian coast guards conduct joint patrols in Arctic Ocean, marking CCG’s first entry into the region», Global Times, 2. oktober 2024, https://www.globaltimes.cn/page/202410/1320657.shtml.
19 Tomas Kristiansen, “Chinese carrier launches first regular liner service north of Russia to Europe,” Shipping Watch, August 25, 2025, https://shippingwatch.com/carriers/Container/article18466973.ece.
20 Ministry of Earth Science, «India’s Arctic Policy», Regjeringen i India, 2022, https://www.moes.gov.in/sites/default/files/2022-03/compressed-SINGLE-PAGE-ENGLISH.pdf
21 «India, Russia agree to boost trade ties after foreign ministers meet in Moscow», Reuters, 21. august 2025, https://www.reuters.com/business/energy/india-russia-agree-boost-trade-ties-after-foreign-ministers-meet-moscow-2025-08-21/; Dinakar Peri, «India a stabilizing factor in the Arctic, says Russian Ambassador», The Hindu, 21. mars 2025, https://www.thehindu.com/news/national/india-a-stabilising-factor-in-the-arctic-says-russian-ambassador/article69354871.ece
22 Claudia Chia og Zheng Haiqi, «India Officially Ventures into the Arctic», ISAS Briefs, Institute of South Asian Studies, National University of Singapore, 21. mars 2022, https://www.isas.nus.edu.sg/papers/india-officially-ventures-into-the-arctic/.
23 Elías Thorsson, «India’s Arctic ambitions face setback as pact with Russia put on ice», Arctic Today, 11. juli 2024, https://www.arctictoday.com/indias-arctic-ambitions-face-setback-as-pact-with-russia-put-on-ice/.
24 Mirza Abdul Aleem Baig, «Polar Silk Route And Sino-India Arctic Geopolitics», Eurasia Review, 18. september 2024, https://www.eurasiareview.com/18092024-polar-silk-route-and-sino-india-arctic-geopolitics-oped/.
25 Krishna N. Das og Aftab Ahmed, «Russia expects India to keep buying its oil and seeks China-India-Russia talks», Reuters, 20. august 2025, https://www.reuters.com/world/india/russia-expects-india-keep-buying-its-oil-seeks-china-india-russia-talks-2025-08-20/
26 «Putin and Xi to talk energy, discuss Power of Siberia 2 gas pipeline», Reuters, 6. mai 2025, https://www.reuters.com/business/energy/putin-xi-talk-energy-discuss-power-siberia-2-gas-pipeline-2025-05-06/
27 PTI, «India, Russia to study building $25 billion pipeline», The Economic Times, 16. oktober 2016, https://economictimes.indiatimes.com/industry/energy/oil-gas/india-russia-to-study-building-25-billion-pipeline/articleshow/54878729.cms.
28 Maria Siow, «Why China-Russia ‘troika’ talks are back on India’s table», South China Morning Post, 27. juli 2025, https://www.scmp.com/week-asia/politics/article/3319638/why-china-russia-troika-talks-are-back-indias-table.
29 Mariel Ferragamo, «What Is the BRICS Group and Why Is It Expanding?», Council on Foreign Relations, 26. juni 2025, https://www.cfr.org/backgrounder/what-brics-group-and-why-it-expanding.
30 «New Development Bank names RBI’s Rajiv Ranjan as vice president», Reuters, 25. august 2025, https://www.reuters.com/sustainability/boards-policy-regulation/new-development-bank-names-rbis-rajiv-ranjan-vice-president-2025-08-25/
31 PTI, «Russia, China opposes ‘discriminatory sanctions’ against BRICS countries, says Vladimir Putin», The Hindu, 31. august 2025, https://www.thehindu.com/news/international/russia-china-oppose-discriminatory-sanctions-against-brics-countries-says-vladimir-putin/article69995810.ece
32 «PM Modi in China Highlights: ‘Peace and tranquility along border is like insurance policy for ties’, India tells China», The Hindu, 1. september 2025, https://www.thehindu.com/news/national/pm-modi-china-visit-tianjin-sco-summit-2025-xi-jinping-putin-live-updates/article69995599.ece
Denne teksten ble først publisert på hjemmesidene til den Stockholm-baserte tenketanken Institute of Security and Development Policy (ISDP).
George Renner, Arktis og geopolitikk i luftmakten tidsalder 🔒
