Trump vekker avsky hos dem: For vulgær, for provoserende. Den gamle garde i Det republikanske partiet velger å stemme demokratisk. Falske allianser: De er enige om immigrasjon og intervensjonisme.
Noen trodde han var død. Og kanskje er han ikke langt unna det. Dick Cheney, den tidligere visepresidenten under George W. Bush, har vært borte fra TV-skjermene lenge; hans fysiske tilstand får Joe Biden til å virke som en ung mann (fem hjerteinfarkt på trettito år og en hjertetransplantasjon), men når det gjelder å angripe Donald Trump, skjer det et mirakel: Den 83 år gamle mannen, hvis helseproblemer og alder får ham til å ligne på Gorbatsjov ved livets slutt, vender tilbake fra de (nesten) døde.
Det er via en pressemelding at hauken fra Bush Jr.-administrasjonen, den mest krigshissende av de neokonservative (sammen med Donald Rumsfeld), erklærte at han vil stemme på Kamala Harris. Fjern fetter av Barack Obama (de deler felles forfedre), hatet av den amerikanske venstresiden (i en debatt mot Sarah Palin hadde Joe Biden i 2008 kalt ham «USAs farligste visepresident»), nå blir han beundret av demokratene! Man roser hans ansvarsfølelse, hans smak for demokrati. I Frankrike ville man si at han er republikaner. Bortsett fra at navnet allerede er tatt i Amerika! Så man sier at han er «gammeldags» (old school Republican), kort sagt at han representerer den respektable høyresiden, den som elitene i Washington liker: Noe som ytterligere øker harmen mot Deep State, det dype staten, alle venner og skurker.
For å oppsummere: Den «gammeldagse» republikaneren, altså kompatibel med dagens demokrat, er likegyldig til innvandring og tilhenger av en intervensjonistisk utenrikspolitikk. Nok til å være respektabel! I sannhet er denne støtten absolutt ingen overraskelse. Og utgjør ikke noen dårlig nyhet for Trump-leiren, som forbanner NATO og spyr av det USA som fortsatt vil være verdens politimann.
Republikanere mot sin egen leir
Siden 2008, altså siden det første kandidaturet til det man da trodde bare var en eksentrisk milliardær og tidligere TV-stjerne, har veteranene fra Ford- og Reagan-administrasjonene tatt avstand fra Trump med varierende grad av offentlighet. Bush-familien hater ham, men unnlater fortsatt å sende ut pressemeldinger: Offisielt støtter de ingen av de to leirene.
John McCain hatet ham, men overlot til sin datter Meghan å kritisere ham på TV-skjermene (noe hun fortsatt gjør). Mitt Romney, som tapte mot Obama i 2012, hadde riktignok gått for å håndhilse på ham i Trump Tower etter seieren i 2016, i håp om en stilling, før han kritiserte ham sterkt. Det samme gjelder for den tidligere speaker Paul Ryan, en konservativ fra Wisconsin som er sosialt akseptabel. Og til slutt Mike Pence, som uten å si åpent om han vil stemme på demokraten, har tydelig gjentatt at han «med god samvittighet» ikke kan støtte sin tidligere sjef «som ønsket at jeg skulle sette ham over Grunnloven» – en referanse til 6. januar, da han som visepresident ledet godkjenningen av presidentvalget før Kongressen ble stormet.
Les også: 2024: Året innvandring bestemmer USAs politiske skjebne 🔒
Andre republikanere har sluttet seg til denne lange listen. 200 medlemmer av teamene til Bush, Bush den yngre, senator McCain og Mitt Romney har derfor signert et åpent brev i USA Today. «Store demokratiske bevegelser vil bli uopprettelig kompromittert hvis Trump og hans medhjelper J.D. Vance bøyer seg for diktatorer som Vladimir Putin mens de vender ryggen til våre allierte», skriver de bekymret.
På det demokratiske landsmøtet i Chicago, i august i fjor, kom flere republikanere på scenen for å forsvare sitt valg om å stemme demokratisk. Blant dem var John Giles, ordføreren i Mesa, en by i det sørlige Arizona, en veteran på området: Han hadde allerede støttet demokraten Mark Kelly mot trumpisten Blake Masters i senatsvalget i 2022. Eller den tidligere viseguvernøren i Georgia, Geoff Duncan, svært kritisk til Trump i 2020 da sistnevnte forsøkte å omgjøre resultatene av presidentvalget i denne nøkkelstaten.
Republikanere for en høyreside som ikke lenger eksisterer
Overalt snakker man om «anstendighet», «respekt for demokratiet». Man glemmer også det viktigste, mindre ærerikt. Disse republikanerne representerer en høyreside som ikke lenger eksisterer i USA, en høyreside som, lik demokratene, har foraktet arbeiderklassen, solgt sin industri, og som, under påskudd av frihandel, har overgitt seg til globaliseringen. En høyreside som, til slutt, er allergisk mot populismen som er inspirert av MAGA-bevegelsen (akronym for Make America Great Again).
Når Liz Cheney, datteren til den tidligere visepresidenten og tidligere representanten fra Wyoming, angriper trumpismen, gjør hun det på grunn av sin ideologiske arv. At Trump har våget (selv om det var sent) å kritisere intervensjonene i Irak eller Afghanistan, to store fiaskoer for den neokonservative høyresiden, er en langt mer uutholdelig fornærmelse for henne enn hans verbale utglidninger eller hans mulige fremtidige strafferegister.
På den andre siden gnir Trump seg i hendene. Disse avhoppingene er ikke ekte. Han omtaler dem faktisk som «RINO» (Republicans in Name Only, altså republikanere kun av navn), partiets selvgode intelligentsia som, frem til hans kandidatur, ikke våget å diskutere forsvar av grensene og amerikansk identitet – temaer som var for vulgære for disse representantene av «sumpen» i Washington. Ifølge tilhengerne av den republikanske kandidaten er deres ulydighet kun av formell karakter: De har alltid vært demokrater, det endelige beviset er deres vilje til å fortsette den militære og økonomiske støtten til Ukraina for enhver pris.
Les også: – Amerikanere ønsker massedeportasjoner 🔒
Anti-trumpismen til tidligere republikanere har blitt en lukrativ virksomhet. The Lincoln Project har gjort det til en spesialitet før det ble en mote. I 2019 signerte en gruppe republikanere, helt ukjent for allmennheten, et innlegg i New York Times mot Trump og oversvømte sosiale medier med klipp (ofte intelligent redigert) mot den republikanske presidenten. Blant dem advokaten George Conway, daværende ektemann til Kellyanne Conway, en nær rådgiver til den republikanske presidenten i Det hvite hus. Familiedrama: deres datter truet med å rømme, moren trakk seg, faren sverget at han ville tie, og foreldrene endte med å skilles, men verket til Conway og hans venner fortsetter.
Katastrofe! Denne gruppen av filantroper hadde samlet inn nærmere 90 millioner dollar i donasjoner (inkludert Stephen Mandel, en kanadisk milliardær og tidligere ordfører i Edmonton), og noen av grunnleggerne hadde brukt disse «uselviske» pengene til å finansiere frontselskaper og berike seg selv underveis. Det er sant at hver leir har sin forræder. Tross alt er Trump selv en tidligere demokrat, akkurat som J.D. Vance. Og den republikanske leiren elsker å vise frem sin nye krigsfangst, den tidligere demokratiske representanten fra Hawaii, Tulsi Gabbard, hvis merittliste begrenser seg til noen velvalgte setninger under en primærdebatt i 2019 mot Kamala Harris og et nesten irrasjonelt hat mot Ukraina. Det er lite å snakke om. Men i amerikansk politikk trøster man seg lett.
Dette innlegget ble først publisert i Revue Conflits. Det har blitt oversatt fra fransk.
Trump og NATO: Ugrunnet frykt i transatlantisk samhold? Trump-rådgiver gir svar 🔒
