Biskop Vitalij Skomarovskyj takker pave Leo XIV for å ha innstiftet 22. august som bønnedag for fred.
Ukrainas latinske biskop Vitalij Skomarovskyj uttrykker dyp takknemlighet for pave Leo XIVs beslutning om å vie 22. august – festen for Jomfru Marias dronningverd – til bønn og faste for fred og rettferdighet i land rammet av krig, melder Vatican News.
En bønnedag for fred
– Håpet bøyer seg ikke, selv under de mest brutale angrep, sier han.
Han understreker at bønn og faste «har stor kraft – de kan forme historien», og peker på at Den katolske kirke i Ukraina med glede slutter seg til troende over hele verden i denne innsatsen.
– Det er av avgjørende betydning at Den hellige far husker oss. Hans initiativ er en appell til hele Kirken, men også til alle mennesker av god vilje, sier biskopen i et intervju med Vatican News.
Håp midt i krigen
Skomarovskyj sier at de troende i Ukraina hver dag oppdager på nytt at deres håp er forankret i Gud.
– Vi har lært at å sette vårt håp til mennesker alene fører til store skuffelser. Men håp i Gud svikter aldri. Hvordan Gud vil handle er hans hellige vilje, sier biskopen.
Les også: Pave Leo XVI: Ukraina lider under en meningsløs krig ført av Russland
Han understreker samtidig at «enhver oppriktig innsats for fred er Guds vilje», og at kirkens rolle er å støtte disse med bønn.
Et dyrkjøpt selvstendighetsjubileum
august markerer Ukraina 34-årsdagen for gjenopprettelsen av sin uavhengighet. For biskopen er kontrasten til dagens blodige forsvarskamp slående.
– Da Ukraina ble selvstendig i 1991, var stemningen av stor glede, fordi det hadde skjedd uten mye blod. I dag ser vi hvor dyrebart uavhengigheten er, og hvilken høy pris vi må betale for å bevare den, sier han.
Han mener krigen har gitt folk en dypere forståelse av både fred og frihet:
«Vi har alltid bedt for fred, men kanskje ikke forstått hvilket enormt gode det er å leve uten krig.»
Troens ord ved soldaters graver
Biskopen forteller at han stadig forretter begravelser for falne soldater, sist en 45-åring som etterlater seg kone og tre barn.
– Militære begravelser er alltid vanskelige. Men mennesker i sorg trenger ord av tro og trøst. Gjennom disse ordene handler Gud selv i hjertene deres, sier han.
– Guds ord gir alltid styrke og håp – håpet om at adskillelsen ikke er endelig, og at offeret deres ikke var forgjeves.
