Russland-haukene kan ødelegge diplomatiet og dømme ukrainerne til totalt tap.
President Donald Trump har tryllet fram et uventet momentum i fredssamtalene mellom Russland og Ukraina ved å foreslå en 28-punkts løsning på krigen. Man skulle tro at Ukrainas vestlige støttespillere ville ønske en sjanse til fred velkommen, med tanke på hvor forferdelig krigen går for ukrainerne.
Man kan ta feil.
Høylytte røster på begge sider av Atlanteren reagerte med moralsk sinne og framstilte forslaget som en tvungen kapitulasjon for Volodymyr Zelenskyjj og en ønskeliste for Vladimir Putin. Det gikk til og med et rykte om at planen bokstavelig talt var russisk, skrevet i Kreml og sendt til Washington for overlevering til Kyiv (et rykte som raskt ble avfeid av Axios og Det hvite hus). Thomas Friedman i The New York Times skrev at hvis «kapitulasjons»-planen blir påtvunget Zelenskyjj innen Thanksgiving, da vil høsttakkefesten «bli en russisk høytid».
Dette er latterlig. Men det er også rasende kontraproduktivt. Trumps fredsplan er omtrent så balansert som Ukraina realistisk sett kunne håpe på, gitt Russlands momentum på slagmarken. Likevel kan Zelenskyjj kanskje ikke ha politisk rom til å godta den, siden det ville risikere et opprør fra hardlinere. En idé jeg hørte i Kyiv forrige måned, er at Zelenskyj trenger at Trump spiller skurken og tvinger ham til å godta en avtale.
Les også: Kan Russlands ekspansjonslyst tilfredsstilles? 🔒
Hvis det stemmer, handler Thomas Friedman-typene – de som hevder at Trumps plan overgir Ukrainas frihet, og derfor er umulig for Zelenskyj å akseptere – som fredssabotører, ikke som forsvarere av demokratiet.
De svekker det politiske rommet Det hvite hus gir Zelenskyj til å «motvillig» inngå en avtale. Uten å vite det (håper jeg) øker de presset på Zelenskyj for å fortsette en krig som Ukraina taper, og på Trump for å legge inn giftpiller i avtalen som Moskva ikke kan akseptere. De kan faktisk lykkes. Som alltid er det ukrainerne selv som vil betale prisen.
Hvis Trump-avtalen virkelig hadde vært et gavedryss til Putin, ville kritikerne hatt en sterkere sak. Men det er den ikke.
Aller første punkt – Ukrainas suverenitet skal bekreftes – gjør alene avtalen god for Kyiv. I henhold til avtalen vil Ukraina forbli en suveren nasjonalstat som står fritt til å slutte seg til EU og bli det vestlige demokratiet som så mange ukrainere ønsker at landet skal være. Som Anatol Lieven ved Quincy Institute skriver: «En avtale som lar tre fjerdedeler av Ukraina forbli uavhengig og med en vei mot EU-medlemskap, ville faktisk være en ukrainsk seier, om enn en kvalifisert sådan.»
Så hva er det kritikerne klager over?
En vanlig innvending er at planen krever at ukrainske styrker trekker seg tilbake fra deler av Donetsk-provinsen som Kyiv fortsatt kontrollerer. Det er utvilsomt en bitter pille å svelge for ukrainere. Men Russland sluker dette området uansett og vil erobre alt før eller senere dersom krigen fortsetter. Trump-planen tilbyr Ukraina noe bedre: å gjøre dette området om til en «nøytral demilitarisert buffersone» som russiske styrker ikke kan gå inn i.
Kritikere har også reagert på punkt nummer 6: «Størrelsen på de ukrainske væpnede styrkene skal begrenses til 600 000 personer.» På CNN framstilte Josh Rogin i Washington Post dette som en plan som tvinger ukrainere til å gi opp «deres rett til å ha et militære».
Den framstillingen er absurd. Planen lar Ukraina beholde et militær mer enn dobbelt så stort som da Russland invaderte tidlig i 2022 – og sannsynligvis større enn Ukraina uansett ville hatt i fredstid. For øvrig: Tror noen virkelig at Putin – hvis krigsmål inkluderer «demilitarisering» av Ukraina – har skrevet denne bestemmelsen eller var fornøyd da han hørte om den?
Les også: Amerikansk analytiker om Russland, Ukraina og NATO: – Ta Trump seriøst 🔒
Europas «store tre» – Storbritannia, Frankrike og Tyskland – har laget et «motforslag» som ikke er annet enn endringer i det amerikanske forslaget, og alle gjør avtalen mindre attraktiv for Moskva eller Washington, eller begge. Man kan undre seg over hvorfor de ikke har laget et eget forslag eller etablert egne diplomatiske kanaler med Moskva – og om deres egentlige mål er å sabotere amerikansk diplomati og kjempe mot Russland «til siste ukrainer», slik anti-krigsstemmer har hevdet.
Heldigvis har de siste dagene også brakt nøkterne vurderinger av Trump-avtalen, også fra overraskende hold. Damir Marusic i Washington Post skriver at «planen ikke nødvendigvis er den katastrofen den er blitt framstilt som i mye vestlig presse.» Han forteller at en «rådgiver nær Zelenskyj» så på forslaget som en «mulighet» og et «utgangspunkt» for forhandlinger. Rådgiveren «insisterte på at Ukraina må møte virkeligheten og stanse blodsutgytelsen.»
Enda mer overraskende skrev den Ukraina-vennlige historikeren Niall Ferguson på X: «I motsetning til de siste presseoppslagene er utkastet til 28-punkts fredsplan for Ukraina faktisk et rimelig grunnlag for forhandlinger.» Zelenskyjs tidligere pressesekretær, Iuliia Mendel, ga den mest gripende forsvarstalen for forslaget. «Hver ny avtale for Ukraina vil bare bli verre – fordi vi taper,» skrev hun. «Vi mister mennesker, territorium og økonomien.»
Dette er et avgjørende og farlig øyeblikk for Ukraina. Men fornuften er i ferd med å demre i Vesten, og ikke et øyeblikk for tidlig. Trump kan faktisk klare å få Ukraina ut av uføret – med mindre dets «støttespillere» finner en måte å ødelegge alt.
Dette innlegget ble først publisert i The American Conservative og har blitt republisert i Geopolitika med forfatterens godkjennelse.
