Når økonomien blir våpen.
Handel var ment å binde verden sammen. Nå deler den oss. Mellom 2022 og 2024 falt handelen mellom Vesten og BRICS med omlag 14 %, mens handelen innenfor BRICS har vokst seks ganger siden 2005 – fra 136 til 837 milliarder dollar (WTO, 2025; UNCTAD, 2025a). Dette er ikke konjunkturstøy. Det er geoøkonomisk plateforskyvning: stater bruker toll, teknologi og valuta for å forme andres handlingsrom.
USA og EU reiser nye handelsbarrierer; Kina og Russland rykker produksjon, logistikk og avsetningsmarked østover. Småstater – Norge inkludert – må lære seg å navigere i et system der makt utøves med forsyningslinjer, standarder og finansstrømmer, ikke bare med militær muskler.
Tallene som avslører makten
Verdenshandelen (varer+tjenester) nådde ~32–33 billioner USD i 2024 (WTO, 2024; UNCTAD, 2025a). Likevel har koblingene mellom blokkene svekket seg: verdenshandelen som andel av global BNP er ned fra 61 % i 2008 til ~52 % i 2024 (WTO, 2024). UNCTADs løpende oppdateringer peker samtidig på regionalisering – intra-regional handel øker, mens kryss-blokk-handel flater ut (UNCTAD, 2025c).
I sjøfrakt ser vi den samme asymmetrien. Drewrys World Container Index var 1 669 USD per 40-fots container 2. oktober 2025, laveste siden januar 2024 (Drewry, 2025; Reuters, 2025a). Prisnivået minner oss om at frakt er blitt politikkens barometer: når ruter, risiko og sanksjoner endres, flytter prisene seg raskt.
Kort fortalt: verdiene stiger, men forbindelsene krymper. Det er de-globaliseringens paradoks.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
