Øya står uten strøm og mat. Den politiske handlingslammelsen har ført til et sosialt og kulturelt sammenbrudd, mens befolkningen fortsatt holdes fast i stalinistiske myter.
På Cuba tror man ikke lenger på noe som helst, men man kan alltid stole på stillstanden.
Forstenet i sin tropiske stalinisme rører det politiske maktapparatet seg knapt, mens landet som helhet kollapser i mørket som uvær og myndighetenes udugelighet har skapt. Elektrisitet er blitt en sjelden og ustadig vare. Fattigdommen er så dyp at sulten er tilbake på øya, og de cubanske lederne klarer ikke å snu utviklingen, både på grunn av pengemangel og kanskje mangel på vilje.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
I Spania er latinamerikanernes stemme stadig mer ettertraktet 🔒
