Kritikere har stilt spørsmål ved Aserbajdsjans vertskap for COP29, og beskyldt det for et forsøk på «grønnvasking» midt i pågående regionale spenninger.
Hvis vertskap for et stort internasjonalt arrangement kvalifiserer som «imagevasking», bør samme standard anvendes universelt. Disse anklagene overser også den bredere geopolitiske konteksten og ser bort fra Aserbajdsjans reelle innsats for å håndtere klimaendringer og fremme fred i Sør-Kaukasus.
Beslutningen om å være vert for COP29 var delvis et resultat av nylige normaliseringsforsøk med Armenia, som støttet Aserbajdsjans søknad om vertskap. I dag beveger de to nasjonene seg forbi nesten 30 års konflikt, i løpet av hvilke Armenia okkuperte omtrent 20 % av Aserbajdsjans internasjonalt anerkjente territorier, ødela hele byer og landsbyer og fordrevet omtrent 700 000 aserbajdsjanske sivile. Ettervirkningene etterlot rundt 1,5 millioner landminer, noe som utgjør vedvarende risiko for sivile og hindrer gjenoppbygging. Rydding av disse områdene er en betydelig utfordring som krever milliarder av dollar og tiår med arbeid.
Operasjonen i Karabakh i september 2023 hadde som mål å gjenopprette Aserbajdsjans fulle suverenitet ved å rette seg mot de gjenværende væpnede styrkene fra Armenia, og var ikke rettet mot sivile. Noen kritikere har feilaktig fremstilt flyttingen av armenere fra Karabakh som etnisk rensing, og overser Aserbajdsjans innsats for å oppmuntre dem til å bli som en del av sitt multi-etniske samfunn. Flyttingen var frivillig, noe FN-misjoner i området bekreftet, og de fant ingen bevis for vold mot de som forlot. Denne bevegelsen ser ut til å være drevet av dypt forankrede armenske fortellinger om separatisme og etnisk inkompatibilitet.
På slutten av 1980-tallet ble omtrent 300 000 aserbajdsjanere tvangsforvist fra Armenia. Denne historiske urettferdigheten er en avgjørende del av fortellingen og bør ikke overses i diskusjoner om de humanitære aspektene ved den tidligere konflikten.
Les også: COP29-våpenhvile: La oss forenes for global klimahandling og fred
Betydelig fremgang har blitt gjort i fredsprosessen mellom Armenia og Aserbajdsjan, med omtrent 80 % av utkastet til fredsavtale allerede avtalt. Imidlertid er Armenias nektelse av å fjerne territorielle krav mot Aserbajdsjan fra sin grunnlov en stor hindring.
Armenia har også vært motvillig til å legge til rette for Zangezur-korridoren, en foreslått landforbindelse og infrastrukturprosjekt som vil knytte fastlands-Aserbajdsjan til eksklaven Nakhchivan. Denne korridoren kan forbedre regional tilkobling og fremme økonomisk samarbeid, samtidig som den gir Armenia bedre tilgang til internasjonale markeder. Den fungerer også som et potensielt tillitsbyggende tiltak snarere enn en geopolitisk trussel.
Den pågående militariseringen av Armenia, støttet av noen eksterne makter, inkludert gjennom European Peace Facility, har vekket bekymring for risikoen for fornyet konflikt. Militariseringen styrker revansjefølelser i Armenia og undergraver dermed fredsprosessen.
Aserbajdsjan har konsekvent vist sitt engasjement for regionalt samarbeid gjennom initiativer som «3+3»-formatet, som søker å fremme samarbeid blant Sør-Kaukasus og nabostatene. Vår tilnærming til regionalt samarbeid speiler den nordiske modellen, med potensial til å forvandle Sør-Kaukasus til en region preget av stabilitet og delt velstand.
I motsetning til enkelte påstander er COP29s våpenhvileinitiativ ikke bare et PR-tiltak, men en meningsfull oppfordring til våpenhvile under klimattoppmøtet, på lik linje med den olympiske våpenhvilen. Initiativet anerkjenner sammenhengen mellom fred og miljømessig bærekraft, og understreker hvordan konflikter forverrer klimamessige sårbarheter. Gitt Aserbajdsjans egne erfaringer med konfliktrelatert økologisk skade, er våpenhvilen en oppriktig innsats for å fremme globalt samarbeid om klimahandling.
Noen av de tidligere COP-ene har blitt arrangert av andre fossilproduserende land uten å hindre internasjonalt samarbeid om klimaendringer. Aserbajdsjan er forpliktet til å overgå til fornybar energi til tross for å være en betydelig produsent av fossile brensler. Landet har satt et mål om å oppnå en andel på 30 % fornybar energi i sin totale energimiks innen 2030, noe som understreker dets dedikasjon til å redusere karbonutslipp. Aserbajdsjans rikelige vind- og solressurser posisjonerer landet som en nøkkelspiller i det regionale grønne energilandskapet, med planer om å eksportere fornybar energi til Europa via en undersjøisk kabel i Svartehavet.
Les også: Armenere hevder Aserbajdsjan bruker klimatoppmøte for å skjule sin agenda
I utenrikspolitikken har Aserbajdsjan konsekvent fulgt en multivektor-tilnærming, og lagt vekt på balanserte relasjoner med alle sine naboer. Landet har en historie med å bidra til internasjonal fred og sikkerhet, inkludert under sitt medlemskap i FNs sikkerhetsråd og sitt nylige formannskap i Organisasjonen av alliansefrie nasjoner. Denne balanserte tilnærmingen står i kontrast til andre regionale land som i flere tiår har vært avhengige av militære allianser og tilstedeværelsen av utenlandske militærbaser på deres territorier.
Avslutningsvis gir COP29 en unik mulighet for alle parter, inkludert Armenia, til å samarbeide om presserende globale utfordringer som klimaendringer. Ved å invitere Armenia understreker Aserbajdsjan toppmøtets inkluderende ånd, med mål om å overvinne politiske spenninger. I stedet for å videreføre negative anklager bør kritikere se på COP29 som en sjanse til å bygge broer og fremme felles klimamål.
Denne teksten har blitt oversatt fra engelsk.
COP29 i Baku: Et klimatoppmøte i skyggen av militarisme og etnisk rensing
