Bulgaria blir del av eurosonen fra 1. januar 2026. Overgangen til euroen blir sett på som et tegn på økonomisk fremgang, men skjer samtidig som landet er preget av politisk kaos, korrupsjonsanklager og økende folkelig misnøye.
Bulgaria blir fra nyttår 2026 det 21. landet i eurosonen. Dermed står bare seks EU-land fortsatt utenfor valutaunionen: Sverige, Polen, Tsjekkia, Ungarn, Romania og Danmark, skriver Deutsche Welle.
For Bulgaria, som ble EU-medlem i 2007, blir euroinnføringen fremstilt som et strategisk veivalg.
– Euroen er ikke bare en valuta, men et strategisk valg som styrker Bulgarias plass i Europa, sa statsminister Rosen Zhelyazkov under en konferanse i Sofia i november.
Sentralbanksjef Christine Lagarde i Den europeiske sentralbanken ga sin støtte og understreket at euroen vil styrke landets økonomiske grunnlag og gjøre Bulgaria mer robust mot globale sjokk.
Stabil økonomi – men fortsatt fattig
Den bulgarske valutaen lev har vært knyttet til euroen siden 1999, og landet har forberedt seg på medlemskap i flere år. Lev ble en del av EUs valutamekanisme i 2020, og tidligere i år ga både EU-kommisjonen og eurosonens finansministre grønt lys.
Inflasjonen har falt kraftig, fra rundt 13 prosent i 2022 til om lag 2,8 prosent i dag. Budsjettunderskuddet ligger på rundt 3 prosent, mens statsgjelden er lav, på rundt 24 prosent av BNP.
– Bulgaria har hatt stabil økonomisk utvikling, men innhentingen har vært svak, sa Guntram Wolff fra den økonomiske tankesmien Bruegel til DW.
Inntektsnivået i Bulgaria er fortsatt bare 59 prosent av EU-gjennomsnittet.
Frykt for feilgrep etter euroen
Eksperter advarer mot at politikerne kan bli mindre disiplinerte etter euroinnføringen.
Les også: Småbedrifter frykter euro-overgangen i Bulgaria – mangler klare retningslinjer
– Den største risikoen er at budsjettgrensene blir tatt mindre alvorlig, sa Wolff.
Også Norbert Beckmann fra Konrad Adenauer-stiftelsen advarte mot kunstig lønnsvekst.
– Hvis folk lever over evne gjennom lånefinansiert vekst, kan det føre til alvorlige problemer, slik vi så i Hellas, sa han.
Politisk kaos og splittet befolkning
Samtidig er den politiske situasjonen svært ustabil. Bulgaria har hatt sju parlamentsvalg siden 2021. Zhelyazkov-regjeringen gikk av 11. desember etter omfattende protester mot korrupsjon og økonomisk politikk.
Ifølge Transparency International er Bulgaria blant EUs mest korrupte land.
Befolkningen er også delt i synet på euroen. Tilhengere mener den vil gi økte investeringer og tettere EU-integrasjon. Kritikere frykter prisøkninger og tap av nasjonal kontroll.
– Euroinnføringen vil ikke gagne Bulgarias økonomi. Landet risikerer å bli en periferi uten evne til å håndtere kriser selv, sa økonomiprofessor Rossitsa Rangelova til DW.
Journ.anm.: Flere analytikere mener at eurokritikken i Bulgaria springer ut av en kombinasjon av økonomisk usikkerhet, mistillit til politiske myndigheter og erfaringer fra eurokrisen i Sør-Europa.
De peker samtidig på at eksterne aktører bidrar til å forsterke motstanden gjennom selektiv informasjon og alarmistiske budskap, uten at dette alene forklarer den brede skepsisen.
– Russland fører aktive påvirkningskampanjer mot Bulgaria, sa Wolff, og la til:
– Euroen forankrer landet tydeligere i Europa. Det styrker EU, men krever samtidig en sterkere kamp mot korrupsjon og påvirkning utenfra.
Bulgaria tar kontroll over russisk oljeraffineri etter sanksjoner
