Bør man beslaglegge russiske eiendeler for å finansiere krigen i Ukraina? Eller bare rentene? Hvilke juridiske begrensninger og internasjonale konsekvenser medfører en slik praksis? Status for debatten og spørsmålene i Europa
Rystelsene utløst av stansen i amerikansk finansstøtte til Ukraina lot ikke vente på seg i Europa. Siden konflikten startet, har denne støtten ifølge Kiel-instituttet – en ikke-statlig organisasjon basert i Tyskland – beløpt seg til totalt 114,2 milliarder euro. Det er langt fra de 350 milliarder euro som Donald Trump har omtalt, men det utgjør likevel en betydelig sum. Europeerne, både EU-medlemmer og land utenfor EU (det vil si Storbritannia, Sveits, Norge og Island), har på sin side bidratt med 132,3 milliarder euro til den ukrainske krigsinnsatsen.
Som følge av denne tilbaketrekningen av finansiering initiert av Det hvite hus, er europeerne nødt til å finne en alternativ finansieringskilde som kan gjøre det mulig for Kyiv å fortsette kampen. Det er under disse omstendighetene at spørsmålet om de velkjente russiske eiendelene, anslått til 350 milliarder euro, har kommet opp igjen og blitt satt på dagsordenen for Volodymyr Zelenskyjs allierte. Skjebnen til disse eiendelene, som ble frosset noen dager etter den russiske invasjonen, har siden skapt splid blant de vestlige landene. Her er en oppsummering og analyse av en usedvanlig og på flere måter komplisert situasjon.
Hva er disse russiske eiendelene, og hvor befinner de seg?
Det er verdt å merke seg at ifølge et anslag fra Wall Street Journal skal USA bare sitte på en svært liten andel av disse eiendelene (mellom 5 og 8 milliarder euro). Avisen presiserer at resten er fordelt mellom Belgia, Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Canada.
Les også: Kompromiss i EU: Konfiskering av russiske midler og valgfri støtte
Den russiske regjeringen eier hoveddelen av disse verdiene, rundt 300 milliarder euro, gjennom den russiske sentralbanken i form av obligasjoner eller valutareserver som er plassert i finansinstitusjoner, hovedsakelig i Europa, slik vi har sett. Omtrent 190 milliarder euro forvaltes av Euroclear, et selskap med hovedkontor i Brussel, som fungerer som et sentralt verdipapirdepot for de fleste finansinstitusjonene i det europeiske markedet. Et slikt depot har blant annet ansvaret for å sikre at verdipapirer faktisk eksisterer og at deres integritet opprettholdes ved å registrere dem på en dedikert konto.
Europeerne diskuterer: «Er det lovlig, er det ønskelig?» I tillegg kommer 50 milliarder euro i eiendeler som tilhører russiske oligarker. Disse består hovedsakelig av kontanter, luksusgjenstander og fast eiendom.
Hvilke muligheter har europeerne?
Til orientering ble G7-landene i oktober 2024 enige om å benytte rentene fra de russiske eiendelene, anslått til 3 milliarder euro årlig, til å garantere et lån på rundt 50 milliarder euro til Ukraina. G7 forsvarte fremgangsmåten ved å hevde at selv om selve midlene tilhørte Russland og oligarkene, var rentene å anse som eiendom tilhørende institusjonene som forvaltet dem.
Spørsmålet er mer komplisert for selve kapitalen. Ifølge eksperter i folkerett kan et slikt «mottiltak» bare iverksettes i et forhold mellom to stater der den ene har blitt utsatt for et brudd på folkeretten fra den andre. Kort sagt ville Ukraina være juridisk berettiget til å beslaglegge slike eiendeler på grunn av bruddet på sin territorielle integritet fra Russlands side. Men Ukraina har ikke disse eiendelene i sin besittelse. De forvaltes av stater som ikke kan påberope seg brudd på folkeretten som skulle gi dem rett til å iverksette et slikt mottiltak. Et slikt beslag kan derfor utgjøre et brudd på folkeretten.
Ifølge Frédéric Dopagne, professor i internasjonal offentlig rett ved universitetet i Louvain i Belgia, holder G7 fast ved å fryse eiendelene med tanke på en fremtidig bruk dersom «Russland ikke erstatter skadene som er påført». Men siden krigen ikke er over, kan ikke Russland anses som en beseiret nasjon og dermed forpliktet til å reparere skadene påført Ukraina. Situasjonen er desto mer usikker ettersom det ikke finnes noe presedens.
Hva står på spill?
Vesten kan vurdere et direkte beslag av eiendelene eller å bruke dem som garanti for et nytt lån til Ukraina. Hvis de berørte landene sliter med å bli enige, er det fordi spørsmålet reiser store utfordringer. Disse er først og fremst diplomatiske. Da rentene ble brukt til å garantere det omtalte lånet på 50 milliarder euro, reagerte det russiske utenriksdepartementet ved å kalle det et «tyveri» og hevde at det grenset til russofobi. De gikk enda lenger og truet med en motreaksjon i form av «beslag av vestlige eiendeler under deres jurisdiksjon». Russlands mulige reaksjon på et eventuelt beslag av sine eiendeler i Vesten bekymrer med rette Kyivs allierte.
Fremfor alt er det Tyskland som frykter at et slikt beslag kan skape en uheldig presedens for dem, i den forstand at landet kan bli møtt med erstatningskrav fra land som Polen eller Hellas knyttet til andre verdenskrig.
Det står også om anseelse. Ifølge Jean-Noël Barrot, minister for Europa og utenrikssaker, vil et slikt beslag innebære «en altfor stor økonomisk risiko som vil svekke medlemsstatene» i eurosonen. Denne uttalelsen blir enda mer betydelig hvis vi tar hensyn til et nylig rykte, omtalt i Financial Times, om at Hongkong seriøst vurderer å opprette et forvaltningsorgan som kan konkurrere med Euroclear og frigjøre seg fra vestlig dominans på området. Det er åpenbart at et beslag av russiske eiendeler under slike omstendigheter ikke ville virke betryggende på utenlandske sentralbanker.
Tyskland frykter å skape en uønsket presedens for seg selv
Vesten frykter altså at et slikt beslag av disse eiendelene kan skape rettspraksis som vil ramme dem negativt på flere måter. Men om de ikke reagerer, kan de gi inntrykk av manglende fasthet, noe som kan være uheldig for avskrekkingen. Det er ingen enkel beslutning, men situasjonen haster, særlig fordi Ukraina risikerer å miste et annet viktig fortrinn. Ifølge Financial Times kan USA når som helst frata Ukraina tilgangen til Starlink-nettverket. Starlink, eid av Elon Musk, er av avgjørende betydning for Ukraina ettersom terminalene lar styrkene deres styre droner og benytte en pålitelig Internett-forbindelse.
