I et lengre intervju hos Geopolitika 30. september gikk forsker Lena Ingilæ Landsem inn på Barentsregionens tilblivelse og fall, samtidig som hun trakk inn rollen som historiefaget har i fredsarbeid.
Intervjuet med Landsem kan leses her.
Geopolitika har også snakket med Geir Hønneland, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI). I likhet med Landsem forsker Hønneland ikke på Barentsregionen som sådan, men på den norsk-russiske fiskeriforvaltningen i Barentshavet.
Historikken er kjent for de fleste: I 2022 gikk Russland til angrepskrig mot nabolandet Ukraina. Russland ble derfor suspendert fra Barentsrådet, og avsluttet sitt medlemskap påfølgende år. Med Russlands exit forsvant samtidig to tredjedeler av Barentsregionens areal og befolkning. Hva er da igjen av Barentsregionen?
I en artikkelserie støttet av Fritt Ord har Geopolitika spurt aktører i det høye nord om deres tanker og prognoser rundt Barentsregionens fall, dens forutsetninger for å kunne gjenoppstå og hvorvidt det at Barentsregionen rent politisk er redusert til Nordkalotten vil fremtvinge en redefinering av regionens navn og identitet.
På spørsmål fra Geopolitika om hvorvidt Barentsregionen nå er død og begravet velger Hønneland å vri på problemstillingen. Har Barentsregionen i det hele tatt eksistert, hvis vi ser bort fra hos en engere krets av politikere og akademikere?
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet