I det den geopolitiske balansen i Sør-Kaukasus gjennomgår en rask omveltning, er Armenias politiske fremtid mer usikker enn på lenge.
Armenia er et spennende lite land som ofte blir glemt i nyhetsbildet. Det har vært preget av en rekke etniske og territorielle konflikter i moderne historie. Klemt mellom Tyrkia og Aserbajdsjan, har Armenia lenge hatt et anstrengt forhold til sine tyrkisk-talende naboland. Landet har spesielt vært preget av en dyp etnisk konflikt med sin aserbajdsjanske nabo, der Russland har tjent på å levere våpen til begge parter.
Men spenningene har spesielt blusset opp etter tapet av Nagorno-Karabakh etter krigen med Aserbajdsjan i 2023, som førte til at Armenia tapte stor strategisk dybde og ble mer sårbart. Armenia står nå derfor overfor en geopolitisk krise preget av det som mange armenere oppfatter som et russisk svik under krigen, ettersom Moskva aldri kom Jerevan til unnsetning mot sin erkefiende Baku.
Som følge av en generell oppfatning om at russisk innflytelse i Sør-Kaukasus-regionen er dalende, vil nye geopolitiske krefter komme inn å fylle vakuumet. Med den tyrkisk-aserbajdsjanske aksen mer selvsikker enn noensinne, forsøker armenerne å se mot nye geopolitiske krefter for å balansere mot sine mektige historiske erkefiender.
For Jerevan er innsatsen skyhøye og de utenrikspolitiske valgene mange, men alle har sine farer knyttet til dem. Hvilken vil vei vil Armenia ta?
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Står Armenia alene? En fremtid uten Russlands beskyttelse 🔒
