Den globale kampen om Antarktis og ressursene under isen intensiveres. Nå frykter eksperter at land som Iran, Russland og Kina kan true den skjøre freden etablert av Antarktistraktaten fra 1959.
Antarktis har lenge vært en fredelig sone for forskning, men dette kan endre seg, skriver EurasianTimes. Traktaten som har bevart kontinentet som en demilitarisert og vitenskapelig arena står under press, ettersom store nasjoner viser økende interesse for de enorme ressursene under isen.
– Antarktis representerer en av de siste uutforskede ressursområdene på jorden, sier eksperter, og peker på enorme reserver av olje, gass og mineraler, i tillegg til biologisk rikdom som krill.
Iran og Antarktis
Iran har vekket oppsikt ved å erklære sine ambisjoner om å etablere en permanent base i Antarktis, til tross for at landet ikke er en del av Antarktistraktaten. I februar 2024 uttalte Irans marinekommandør Shahram Irani at de planlegger både militære og vitenskapelige aktiviteter på kontinentet.
– Vi ønsker å heve vårt flagg og markere vår tilstedeværelse i Antarktis, uttalte han. Denne beslutningen har skapt uro blant traktatens medlemsland, som frykter en militarisering av regionen.
Russland og ressurskappløpet
Russland har også trappet opp sin aktivitet i Antarktis. I mai 2024 kunngjorde Russland funn av store olje- og gassreserver innenfor Storbritannias interesseområde i Antarktis. Russland signaliserte samtidig at de er klare til å kommersialisere ressursene.
Les også: Kinas tilstedeværelse i Antarktis skaper bekymringer for Australia
Dette bryter med traktatens prinsipp om fredelig bruk og truer med å destabilisere den delikate balansen mellom medlemslandene.
Kina utvider sin innflytelse
Kinas økte tilstedeværelse har også vekket bekymring. Med åpningen av sin femte forskningsstasjon, Qinling Station, i februar 2024, har Kina befestet sin posisjon som en stor aktør i regionen.
Selv om stasjonene offisielt er for forskning, mistenker mange at Kina også forbereder seg på å utnytte ressurser eller gjennomføre militære aktiviteter.
Traktatens fremtid
I mai 2024 arrangerte India det 46. konsultative møtet for Antarktistraktaten. Her ble det vedtatt flere nye miljøbeskyttelsestiltak, inkludert planer for spesielt beskyttede områder. Samtidig foreslo India byggingen av en ny forskningsstasjon, Maitri-II, som skal støtte bærekraftig utvikling og forskning.
Antarktis spiller en avgjørende rolle for globale klima- og havsystemer, og traktaten fra 1959 har vært et viktig verktøy for å sikre samarbeid og fred.
Men med økende press fra stormaktene, kan denne balansen stå for fall. Som en ekspert uttrykte det:
– Vi står ved et veiskille. Spørsmålet er om traktaten kan tilpasses en ny geopolitisk virkelighet, eller om Antarktis vil bli en ny arena for stormaktsrivalisering.
