Inflasjonen har holdt seg lavere enn ventet til tross for Trumps historiske avgifter.
Mens økonomer advarte om inflasjonsbølge og resesjon etter Donald Trumps tolløkninger i april, har virkeligheten blitt en annen. Prisveksten er fortsatt høy, men lavere enn mange fryktet – og økonomien fortsetter å vokse, skriver Wall Street Journal.
Tollinntektene langt lavere enn ventet
– Jeg er ikke sikker på at tollene har hatt så stor betydning som mange trodde, sier Kelly Kowalski, investeringssjef i MassMutual, til avisen.
Inflasjonen var 3 prosent i september, noe over sentralbankens mål på 2 prosent. Tollene har bidratt til prisøkninger på varer som klær og møbler, men i mindre grad enn ventet. Det skyldes blant annet at mange varer slipper unna de høyeste avgiftene gjennom smutthull og unntak.
Pantheon Macroeconomics anslår at det amerikanske finansdepartementet vil hente inn rundt 34 milliarder dollar (omtrent 375 milliarder kroner) i tollinntekter for oktober. Dersom tempoet holder seg, tilsvarer det rundt 400 milliarder dollar (4 400 milliarder kroner) i året – langt under finansminister Scott Bessents prognose på 500 milliarder til 1 000 milliarder dollar.
De reelle tollsatsene bedrifter betaler ligger på rundt 12,5 prosent, mot offisielle tall på over 17 prosent. Mange selskaper flytter produksjon til land som Vietnam, Mexico og Tyrkia for å unngå høyere avgifter fra Kina.
Selskaper tilpasser seg
– De sier ikke at de unngår utlandet, men at de sprer risikoen, sier Randy Altschuler, direktør for industriplattformen Xometry.
Også juvelkjeden Signet Jewelers har tilpasset seg ved å bruke tollfrie lagre og flytte produksjon fra India. Logistikkgiganten GXO merker økt etterspørsel etter slike lagre, opplyser direktør Patrick Kelleher.
Les også: Tolloppgjør med Washington sender New Delhi mot Øst
Ifølge Bank of America betaler amerikanske forbrukere bare mellom 50 og 70 prosent av tollkostnadene. Resten dekkes av bedriftene, som har hatt høye fortjenestemarginer siden pandemien. Pantheon anslår at detaljhandelen tåler å dekke rundt 30 prosent av tollene uten å miste lønnsomhet.
Bilprisene stiger nesten ikke
Bilprisene har bare økt med rundt 1,1 prosent siden mars, selv om mange importerte biler har fått toll på over 15 prosent. Ifølge JPMorgan betyr det at bilprodusentene absorberer 80 prosent av kostnaden selv.
– Etter pandemien har fortjenesten økt, og bilprodusentene vet at kundene ikke tåler flere prisøkninger, heter det i bankens analyse.
Kleskjeden Aritzia møter nå tosidige tollsatser på varer fra Vietnam og Kambodsja, men klarer likevel å opprettholde en driftsmargin på 15,5 til 16,5 prosent. – Prissettingen vår styres ikke av toll, sa konsernsjef Jennifer Wong.
Forbruket holder seg oppe
Til tross for fallende forbrukertillit i vår, fortsetter amerikanerne å handle – støttet av rekordsterk børs og lav arbeidsledighet. Økonomer advarer likevel om at effekten av tollene kan merkes sterkere neste år, ettersom flere selskaper gradvis øker prisene.
– Det er for tidlig å feire, sier økonomer i Wall Street Journal. – Tollkostnadene og usikkerheten gjør mange bedrifter forsiktige med å ansette, og det kan bidra til et svakere arbeidsmarked framover.
Fra toll til teknologi: Kinas ressursmakt og den nye geoøkonomiske gjelden
