Manipulering av folkemengder er et tilbakevendende tema i politisk filosofi. Men i det 20. århundret var det flere tenkere som systematiserte denne manipuleringen og utviklet teknikker som senere ble brukt i reklame, markedsføring og politikk. Her følger en gjennomgang av disse formene for manipulasjon.
«For å være overbevisende må en idé som er ment for folkemengden være enkel, gjentas ofte, være slående og følelsesmessig sterk.»
«Folkemengden kan bare ledes av sterke overbevisninger og klare bilder; den adlyder symboler og ord som er ladet med følelser.»
– Gustave Le Bon, Folkemengdenes psykologi, 1895.
Disse sitatene er slående i sin aktualitet! I dag har man en tendens til å forveksle betydningen av ordene folk, mengde og masse.
For å forenkle kan man si at folket har en politisk dimensjon, en varig tidsmessig forankring og en sterk kollektiv identitet. Mengden har derimot en psykologisk orientering, basert på følelser og med en midlertidig effekt. Massen hører mer hjemme i sosiologien, og kjennetegnes ved å være anonym og foranderlig. Felles for disse tre er at de består av et stort antall mennesker som betraktes samlet – og at de, politisk sett, både demonstrerer og stemmer.
Et enkelt menneske kan manipuleres, men hva med en gruppe? Politisk manipulasjon finnes, og betegner alle strategier og teknikker som en bevegelse eller et politisk parti bruker for å påvirke, styre eller kontrollere den offentlige opinionen, samt folks valg og politiske atferd. Bak enhver folkebevegelse skjuler det seg ofte en form for instrumentalisering som kan forvandle fornuft til instinkt og meninger til etteraping. Folkemengder, særlig i et mediemettet miljø, reagerer sterkt på enkle fortellinger, symboler og følelser. Flere tenkere, sosiologer og eksperter har forklart og teoretisert disse manipulasjonsteknikkene – mange av dem er fortsatt høyst aktuelle.
Filosofene
Ved siden av sofistene (Gorgias, Protagoras) og Platon, formulerer Aristoteles i Retorikken tre former for overtalelse: ethos (å appellere til verdier), pathos (å vekke følelser) og logos (å overbevise ved hjelp av fornuft). Folkemengden er særlig sårbar for manipulasjon gjennom pathos (følelser). Retorikk kan tjene sannheten og rettferdigheten, men den kan også bli et redskap for demagogi når den bare styres av maktbegjær.
Les også: Massenes psykologi og geopolitisk polarisering i vår tid: Fra Le Bon til sosiale medier
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
