India har de siste årene endret kurs i handelspolitikken. Frihandelsavtaler og bilaterale avtaler brukes nå aktivt for å styrke landets økonomiske og politiske posisjon internasjonalt.
India har lenge vært drevet av innenlandsk forbruk, men satser nå stadig mer på eksport og handel med andre land. Ifølge en analyse fra International Institute for Strategic Studies (IISS) har handelsavtaler blitt et sentralt verktøy i landets økonomiske strategi, skriver bne Intellinews.
I løpet av 2025 inngikk India handelsavtaler med Storbritannia, Oman og New Zealand. I januar 2026 ble også en frihandelsavtale med EU ferdigforhandlet, etter samtaler som startet allerede i 2007. I tillegg har India og USA kunngjort en handelsavtale, selv om den ennå ikke er formelt signert. Avtalen innebærer at USA reduserer toll på indiske varer til 18 prosent, ned fra 50 prosent.
Eksporten henger etter
India har de siste årene vokst kraftig økonomisk. Bruttonasjonalproduktet var anslått til rundt 4,1 billioner dollar i 2025, tilsvarende rundt 43 000 milliarder kroner. Det er mer enn dobbelt så høyt som i 2011, og landet er ventet å bli verdens fjerde største økonomi i 2026.
Les også: Mot en vinn-vinn-frihandelsavtale mellom EU og India? 🔒
Likevel har vareeksporten utviklet seg svakere enn tjenesteeksporten. I regnskapsåret 2024–25 økte vareeksporten svakt til 437,7 milliarder dollar, rundt 4 600 milliarder kroner. Tjenesteeksporten økte derimot med 13,6 prosent til 387,5 milliarder dollar, tilsvarende rundt 4 070 milliarder kroner.
For å bedre balansen har India siden 2021 åpnet mer for handel gjennom frihandelsavtaler og samarbeid som også omfatter investeringer og arbeidsmobilitet.
Nytt fokus etter blandede erfaringer
Tidligere handelsavtaler med land i Øst- og Sørøst-Asia ga blandede resultater. I flere tilfeller økte handelsunderskuddene, blant annet mot Sør-Korea og Japan. Eksporten til ASEAN-landene falt også i 2024–25.
Som følge av dette er India nå i gang med å reforhandle eldre avtaler for å styrke egen eksport. Et viktig veiskille kom i 2019, da landet trakk seg fra forhandlingene om det store handelsblokk-samarbeidet RCEP, blant annet av frykt for økt import fra Kina.
I stedet har India satset på bilaterale avtaler der landet har større forhandlingsmakt. Når avtalen med New Zealand trer i kraft i 2026, vil India ha handelsavtaler med 14 av de 15 RCEP-landene, med Kina som eneste unntak.
USA og EU i sentrum
I 2026 rettes særlig oppmerksomheten mot USA, som er Indias største eksportmarked. I 2024–25 eksporterte India varer dit for 86,5 milliarder dollar, rundt 910 milliarder kroner. EU sto for 17 prosent av vareeksporten, noe som gjør avtalen med EU særlig viktig.
Ifølge IISS er handelsavtalene bare første steg. For å nå målet om å bli et utviklet land innen 2047, må India også lykkes med økonomiske reformer hjemme og sørge for at næringslivet faktisk klarer å utnytte nye markedsmuligheter.
Hinsides tollsatser: Den strategiske betydningen av handelsavtalen mellom EU og India 🔒
