Wiener Holocaust Library i London har i løpet av 2025 lansert og kraftig utvidet et nytt digitalarkiv som gir forskere, lærere og allmennheten fri tilgang til sentrale dokumenter fra Holocaust
Arkivet, som allerede omfatter rundt 215.000 digitaliserte sider, regnes som et av de mest omfattende åpne kildetiltakene innen Holocaust-forskning de siste årene.
Det nye tilbudet, kjent som Wiener Digital Collections, samler dokumenter, fotografier, rettsprotokoller, brev og vitnesbyrd som tidligere kun var tilgjengelige for forskere som kunne besøke biblioteket fysisk. Nå kan materialet søkes og brukes globalt, uten kostnad.
Ifølge Wiener Holocaust Library er digitaliseringen både et forskningsprosjekt og et bevaringsprosjekt. Mange av dokumentene er skjøre, unike og uerstattelige, og arbeidet skal sikre at kildene overlever for fremtidige generasjoner samtidig som de gjøres bredt tilgjengelige.
Eichmann-dokumenter for første gang samlet digitalt
Blant de mest betydningsfulle nytilskuddene er omfattende materiale knyttet til rettssaken mot Adolf Eichmann, SS-offiseren (Obersturmbannführer) som hadde en sentral rolle i deportasjonen og utryddelsen av Europas jøder.
Samlingen inneholder ordrette utskrifter fra rettssaken i Jerusalem på 1960-tallet, samt fra ankesaken som fulgte.
I tillegg er det digitalisert kopier, oversettelser og transkripsjoner av dokumenter fra Nürnberg-prosessene som ble brukt som bevis for Eichmanns ansvar i folkemordet.
Disse dokumentene ble i sin tid samlet og deponert av Institute of Jewish Affairs i 1983, men har frem til nå vært lite tilgjengelige utenfor spesialiserte arkiver.
Tilgjengeliggjøringen gjør det mulig å studere rettsoppgjøret mot Eichmann i detalj, inkludert hvordan bevis ble brukt, hvordan forbrytelsene ble dokumentert, og hvordan etterkrigstidens rettssystemer forsøkte å håndtere forbrytelser uten historisk sidestykke.
Personlige arkiver gir nytt blikk på hverdagsliv og flukt
Arkivet rommer også samlinger som belyser Holocaust og nazismen gjennom enkeltmenneskers liv. En av de mest omfattende er Ernst Levy-samlingen, som følger livene til medlemmer av Levy- og Thilo-familiene før, under og etter nazi-tiden.
Les også: Når historien blir for krevende: Auschwitz, 7. oktober – og Vestens strategiske selvforvitring
Materialet dokumenterer blant annet jødiske soldaters tjeneste i den tyske hæren under første verdenskrig, gradvis marginalisering og forfølgelse etter 1933, flukt fra Tyskland, samt eksil og internering i Storbritannia.
Samlingen gir også innblikk i hverdagen under tyske bombeangrep på London og etterkrigstidens arbeid med erstatningskrav og sporing av Holocaust-ofre.
Ifølge biblioteket er slike personlige arkiver avgjørende for å forstå hvordan politiske beslutninger og ideologisk forfølgelse slo inn i vanlige menneskers liv over tid.
Kartlegger antisemitisme og motstand
En tredje sentral del av de nye digitale samlingene stammer fra Jewish Chronicle, Storbritannias eldste jødiske avis. Denne delen av arkivet fokuserer på arbeidet mot antisemittisme og inneholder rapporter om antisemittiske grupper, hendelser og enkeltpersoner, samt korrespondanse mellom avisen, antifascistiske miljøer og jødiske organisasjoner.
Materialet inkluderer også publikasjoner fra ytre høyre-miljøer, ofte bevart nettopp for å dokumentere hatideologiens språk, argumenter og utvikling. Samlet gir samlingen et bredt bilde av hvordan antisemittisme ble registrert, analysert og bekjempet i samtiden.
Langsiktig satsing på åpen tilgang
Digitaliseringsarbeidet ved Wiener Holocaust Library har pågått i flere år, og biblioteket understreker at arbeidet langt fra er ferdig. Planen er å legge ut rundt 100.000 nye sider årlig i årene som kommer.
Målet er både å styrke forskningen på Holocaust og nazismen, og å gjøre primærkilder lettere tilgjengelige i en tid der historisk kunnskap utfordres av desinformasjon, benektelse og politisk instrumentalisering av fortiden.
Det digitale arkivet er fritt tilgjengelig og kan søkes via bibliotekets egen plattform på whlcollections.org.
