Grønlands regjering har lagt frem et lovforslag som gir myndighetene rett til å kontrollere og i ytterste fall stanse utenlandske investeringer.
Forslaget er begrunnet med hensyn til nasjonal sikkerhet og offentlig orden, og markerer et tydelig skifte i Grønlands investeringspolitikk, ifølge det danske advokatfirmaet Kromann Reumert.
Den 28. oktober 2025 la Grønlands regjering, Naalakkersuisut, frem et lovforslag om screening av visse utenlandske investeringer. I dag finnes det ingen generell lov som gir grønlandske myndigheter adgang til å kontrollere eller stoppe utenlandske investeringer, men dette kan nå bli endret.
Forslaget springer ut av Grønlands utenriks-, sikkerhets- og forsvarsstrategi for perioden 2024–2033, med tittelen «Greenland in the World – Nothing about us without us». Her varslet myndighetene allerede at et eget kontrollregime for utenlandske investeringer skulle på plass.
Vil beskytte kritisk infrastruktur
Formålet med lovforslaget er å gjøre det mulig å vurdere og eventuelt stanse investeringer som kan true Grønlands sikkerhet eller offentlige orden. Et sentralt mål er å hindre at kritisk infrastruktur havner på utenlandske hender, i tråd med utviklingen i en rekke andre land.
Myndighetene skal blant annet vurdere om en investor er kontrollert av en fremmed stat, har vært involvert i sikkerhetstruende aktiviteter i andre land, eller har forbindelser til kriminell virksomhet. Også forsøk på å omgå regelverket gjennom stråmannsløsninger skal omfattes.
To ordninger for kontroll
Lovforslaget legger opp til to ulike ordninger. Den ene er en obligatorisk godkjenningsordning for investeringer i særlig sensitive sektorer. Den andre er en frivillig meldingsordning som gjelder på tvers av sektorer.
Les også: Grønlands næringsminister: – Vi jobber mot uavhengighet
Som utenlandske investorer regnes blant annet personer uten dansk statsborgerskap, samt danske statsborgere som ikke har hatt fast bosted eller full skatteplikt i Grønland de siste fem årene. Også selskaper kontrollert fra utlandet og utenlandske offentlige myndigheter omfattes.
En investering defineres bredt. Det kan være kjøp av minst 25 prosent av eierskap eller stemmerettigheter i et grønlansk selskap, økning av eksisterende eierandeler, eller annen form for avgjørende innflytelse, for eksempel gjennom langsiktige avtaler, lån eller kjøp av eiendeler. Også oppstart eller overtakelse av annen virksomhet som kan true sikkerheten, omfattes.
Særlig sensitive sektorer
De mest følsomme områdene omfatter blant annet forsvarsindustri, IT-sikkerhet, produksjon av teknologi med både sivil og militær bruk, kritisk infrastruktur, råvareutvinning, kommersielle vannkraftverk og selskaper der det grønlandske selvstyret eier mer enn halvparten.
For investeringer utenfor disse sektorene kan investorer frivillig varsle myndighetene. Dersom dette ikke gjøres, kan Naalakkersuisut likevel gripe inn i opptil fem år etter at investeringen er gjennomført og kreve at den reverseres.
Kan tre i kraft i 2026
Lovforslaget behandles nå i det grønlandske parlamentet, Inatsisartut. Endelig innhold er derfor ikke avklart. Etter planen skal loven tre i kraft 1. januar 2026 og kun gjelde for investeringer gjort etter dette tidspunktet.
Forslaget innebærer at Grønland slutter seg til en bred internasjonal trend der kontroll med utenlandske investeringer brukes som et sikkerhetspolitisk virkemiddel i en mer urolig geopolitisk situasjon.
