EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen slår fast at Ukrainas vei inn i EU er en sentral del av landets fremtidige sikkerhetsgarantier.
Utspillet kommer mens diplomatiske samtaler om krigen fortsetter, og etter at Russland har forsøkt å undergrave forhandlingene med påstander om et ukrainsk angrep på president Vladimir Putins bolig. Dette melder Euro News.
Ursula von der Leyen understreket tirsdag at EU-medlemskap ikke bare er et politisk mål for Ukraina, men også en sikkerhetsgaranti i seg selv. Uttalelsen kom etter samtaler med europeiske ledere i det såkalte Berlin-formatet, der blant andre Tyskland, Frankrike og Polen deltar.
– Til syvende og sist ligger velstanden til en fri ukrainsk stat i medlemskap i EU, skrev von der Leyen i sosiale medier.
Hun la til at utvidelse ikke bare gagner landene som blir medlemmer, men også styrker Europa som helhet.
Del av bredere sikkerhetsopplegg
Uttalelsene kom etter en uke med intense samtaler mellom amerikanske, ukrainske og europeiske ledere. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa etter et møte med USAs president Donald Trump at sikkerhetsgarantier mellom USA, Ukraina og europeiske land «nesten er på plass».
EU-medlemskap blir i Brussel sett på som en langsiktig forankring av Ukraina i vestlige strukturer, men prosessen er krevende. Opptak krever omfattende reformer og enstemmig godkjenning fra alle EUs 27 medlemsland.
EU-kommisjonen har på sin side argumentert for at Ukraina teknisk sett er klar til å ta nye steg i forhandlingene. Samtidig har prosessen møtt motstand, særlig fra Ungarns statsminister Viktor Orbán, som har brukt veto for å blokkere fremdrift i år.
Politisk motstand og intern EU-debatt
Orbán har hevdet at Ukraina ikke oppfyller kriteriene for medlemskap, og har i stedet tatt til orde for et tettere partnerskap uten fullt EU-opptak.
Dette har ført til økende frustrasjon i Brussel og debatt om hvorvidt dagens krav om enstemmighet bør endres, uten at konkrete forslag har fått gjennomslag.
Les også: USA: Fredsavtale i Ukraina nær – Russland åpner for EU-medlemskap
Nederlands statsminister Dick Schoof sa tirsdag at den såkalte «Coalition of the Willing», en gruppe land som støtter Ukraina og ledes av Frankrike og Storbritannia, skal møtes neste uke for å diskutere videre støtte og sikkerhet.
Russisk påstand skaper uro
Samtalene fikk samtidig en brå stopp etter at Russland hevdet at Ukraina hadde angrepet en privat bolig tilhørende president Vladimir Putin. Ukraina avviser påstanden blankt.
– Dette er en total fabrikasjon, ment å hindre fredsprosessen, uttalte ukrainske myndigheter.
Donald Trump sa at han hadde blitt informert om den påståtte hendelsen av Putin selv.
– Dette er ikke bra. Det er ikke riktig tidspunkt for noe slikt, sa Trump til journalister, uten å vise til egne etterretningsopplysninger.
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov varslet mandag gjengjeldelse. Samtidig har Russland gjennom helgen gjennomført nye drone- og rakettangrep mot Ukraina, særlig rettet mot Kyiv.
Krav om ærlighet i fredsprosessen
Europeiske ledere har vist større skepsis til de russiske påstandene. Tysklands forbundskansler Friedrich Merz skrev etter en telefonsamtale med europeiske kolleger at fredsprosessen går videre, men at den krever åpenhet fra alle parter.
– Den vil kreve ærlighet og åpenhet fra alle, også Russland, skrev Merz.
Trump har samtidig sagt at spørsmålet om territorielle innrømmelser, inkludert Russlands krav i Donbas, fortsatt er uløst og svært vanskelig. Han har også gjort det klart at Europa må bære hovedansvaret for sikkerhetsgarantier, med støtte fra USA.
Zelenskyj har på sin side sagt at Ukraina ønsker sikkerhetsgarantier som varer langt utover de 15 årene som nå diskuteres.
– Et tidsperspektiv på 30 til 50 år ville være historisk, sa han, og viste til at Russland har angrepet landet i over ti år.
