Det er nå hundre år siden fjellmannen Fjalla-Bensi la ut på en farefull ferd over Mývatn-vidda i Nord-Island.
Reisen, som nesten kostet ham livet, ble senere inspirasjonen til romanen Aðventa av forfatteren Gunnar Gunnarsson. Jubileet ble markert i Mývatnssveit denne uken, ifølge den islandske kringkasteren RÚV.
Det er hundre år siden Benedikt Sigurjónsson, bedre kjent som Fjalla-Bensi, dro ut på en vinterlig leteaksjon etter sauer som ikke hadde kommet tilbake fra fjellet. Turen utviklet seg til en ekstrem prøvelse i villmarken rundt Mývatn.
Anledningen ble markert med foredrag og opplesninger på Gígur i Mývatnssveit, der publikum fikk høre om mannen bak fortellingen og om reisen som senere fikk litterær udødelighet.
Sauesanking i advent
Fjalla-Bensi arbeidet som gårdsarbeider i Mývatnssveit og gjorde det til sin livsoppgave å lete etter bortkomne sauer i adventstiden. Den mest kjente ferden fant sted vinteren 1925.
Da la han ut over Mývatn-vidda sammen med lederrånen Eitill og hunden Leó. Turen foregikk under svært krevende forhold og er senere blitt beskrevet som en kamp mot naturkreftene.
– Dette var ikke bare en vanlig sauesanking, men en ferd som satte både utholdenhet og overlevelsesevne på prøve, har historikere senere påpekt.
Ble til klassisk roman
Den dramatiske reisen ble inspirasjonen til romanen Aðventa av den islandske forfatteren Gunnar Gunnarsson. Boken har siden blitt oversatt til 20 språk og regnes som et av hans mest kjente verk.
Under markeringen leste førsteamanuensis i islandsk litteratur, Ásta Kristín Benediktsdóttir, utdrag fra boken og fortalte mer om bakgrunnen for historien.
Les også: Island vurderer EU-medlemskap igjen – Von der Leyen bekrefter at gammel søknad fortsatt gjelder
– Fortellingen bygger på en virkelig hendelse, men har også fått et sterkt symbolsk preg, sa hun, og viste til hvordan naturen, mennesket og troen veves sammen i teksten.
Storm, lederråner og minner i landskapet
Det ble også holdt innlegg om værforholdene under ferden. Ifølge Sigurður Erlingsson var Fjalla-Bensi og følget trolig fanget i en kraftig snøstorm.
– Det var snakk om ekstreme forhold, en virkelig snøstorm som gjorde turen langt farligere enn planlagt, sa Erlingsson.
Utstillingen på Gígur inkluderer en iscenesatt bakgrunn som gjenskaper det kjente fotografiet av Fjalla-Bensi, tatt av Bárður Sigurðsson i 1926. Ved siden av er det plassert gamle ski og en utstoppet vær, mens besøkende selv må stille med hund dersom de vil ta bilde i samme stil.
Sporene finnes fortsatt
Ifølge Ásta Kristín Benediktsdóttir finnes mange av stedene fra fortellingen fortsatt i området.
– Vi vet hvor lederrånen Eitill ble gravlagt, ved Helluvað her i distriktet, sa hun.
Hun nevnte også Péturskirkja ute på Mývatn-vidda, som ligger i området der følget skal ha hatt sitt nattely, samt Fjalla-Bensis grav, som finnes ved Reykjahlíð-kirken.
Hundre år etter lever historien videre – både i landskapet, i litteraturen og i den islandske kulturarven.
Fram2: Norges første astronaut klar for historisk romferd over polene
