Forskere har laget det mest detaljerte tredimensjonale kartet over verdens bygninger noensinne. Databasen omfatter 2,75 milliarder bygg og kan gi nye svar på alt fra byutvikling og klimautfordringer til naturkatastrofer og politisk maktmisbruk.
Forskere har utviklet et globalt 3D-kart som viser nesten alle bygninger på jorden. Kartet, som kalles GlobalBuildingAtlas, dekker rundt 97 prosent av verdens bygningsmasse og er laget ved hjelp av satellittbilder og kunstig intelligens.
Datasettet ble publisert 1. desember i det åpne tidsskriftet Earth System Science Data og inneholder detaljer om 2,75 milliarder bygninger, inkludert grunnflate og høyde. Oppløsningen er på tre ganger tre meter.
Ifølge medforfatter Xiaoxiang Zhu, som forsker på jordobservasjon ved det tekniske universitetet i München, åpner kartet for helt nye analyser.
– Dette gir nye muligheter innen risikovurdering ved naturkatastrofer, klimamodeller og byplanlegging, sier Zhu, og legger til:
– Det kan også gjøre det lettere å følge opp FNs bærekraftsmål for byer og lokalsamfunn.
Milliarder av bygg kartlagt
Å lage detaljerte 3D-kart i global skala har tidligere vært svært krevende. Tradisjonelt har det krevd laserskanning eller svært detaljerte satellittbilder.
Forskerne løste dette ved å kombinere dyp læring med laserteknologi for å beregne byggehøyder. Verktøyet ble trent på referansedata fra 168 byer, hovedsakelig i Europa, Nord-Amerika og Oseania.
Kartene er laget med utgangspunkt i rundt 800 000 satellittbilder tatt i 2019. Modellen estimerer høyde, volum og areal for hver enkelt bygning.
Les også: Å gjenoppfinne høyere utdanning
Analysen viser at Asia alene står for nesten halvparten av alle bygninger i verden, rundt 1,22 milliarder. Kontinentet dominerer også totalt bygningsvolum, med 1,27 billioner kubikkmeter, noe forskerne knytter til rask urbanisering i blant annet Kina, India og Sørøst-Asia.
Afrika har nest flest bygninger, rundt 540 millioner, men samlet volum er langt lavere. Det peker ifølge studien på en utbredelse av lave og små bygg.
Kan avsløre risiko og makt
Byforsker Dorina Pojani ved University of Queensland sier datasettet er svært verdifullt.
– Jeg har tidligere vært avhengig av statiske todimensjonale data. Dette gir et helt annet bilde, sier hun, og legger til:
– Siden kartet kan oppdateres jevnlig, kan vi følge hvordan byer utvikler seg over tid de neste fem til ti årene.
Pojani mener også at datasettet kan brukes til å undersøke korrupsjon.
– Man kan koble bygninger til utbyggere eller politisk tilknyttede aktører og se om bestemte nettverk er overrepresentert i verdifulle prosjekter, sier hun.
Også by- og transportplanlegger Liton Kamruzzaman ved Monash University peker på nytten.
– Mange steder i verden finnes det knapt data om hvordan byer vokser. Dette er nyttig for alle, uansett hvor de bor, sier han.
Energirevolusjon på vei: – Første fusjonskraftverk kan komme før 2035
