Etter lengre tid med behov for mer kulturelt innhold tar Geopolitika et viktig steg videre. Nå får vi endelig en egen kulturjournalist med på laget.
Siden lanseringen for litt over halvannet år siden har Geopolitikas redaksjonelle linje vært noe ensrettet. Med et sterkt fokus på sikkerhetspolitiske og økonomiske perspektiver i global geopolitikk har den kulturelle dimensjonen blitt nedprioritert. Kultur er imidlertid en grunnleggende del av ethvert samfunn – og dermed også av geopolitikken. Uten et kulturelt blikk blir analysen uunngåelig ufullstendig.
Mangel på kulturjournalistikk har derfor vært en av våre klare svakheter. Selv om vi har kunnet republisere kulturstoff fra vår franske partner, har egenprodusert innhold vært fraværende, men dette er nå i ferd med å endre seg. Med stor glede kan vi ønske Hanne Herrman velkommen som Geopolitikas nye kulturjournalist.
Herrman er billedkunstner med utdannelse fra både Norge og Frankrike, og akademiker med hovedfag i fransk og bifag i statsvitenskap, Vest-Europa-kunnskap og folkloristikk. Hennes cand.philol-grad bygger videre på en cand.mag. i internasjonale kultur- og samfunnsstudier, supplert med pedagogisk utdannelse og tolkeutdannelse.
Hun har lang og bred internasjonal erfaring, med opphold i blant annet Frankrike, Spania og Italia, og behersker engelsk, fransk og italiensk, i tillegg til god forståelse av spansk. Disse språkkunnskapene er et betydelig tilskudd til Geopolitikas arbeid, særlig med tanke på våre nære samarbeid med franske og italienske partnere.
Herrman har arbeidet med oversettelse siden 1995, hovedsakelig fra fransk, og har oversatt forfattere som Molière, Valéry, Bove, Michel Houellebecq og Rémi Brague. Hun har også omfattende styreerfaring fra kultursektoren, og har stilt ut som billedkunstner i Norge, Italia og Litauen.
I tillegg til å styrke vår dekning av kultur og idéstoff, vil Hanne bidra med språkvask og kvalitetssikring av artikler – et område hvor ressursene våre hittil har vært begrensede. Som resten av Geopolitikas redaksjon bidrar hun på frivillig basis, med håp om å kunne få en beskjeden godtgjørelse på sikt.
Her følger et kort introduksjonsintervju, slik at våre lesere kan bli bedre kjent med vårt nyeste redaksjonsmedlem. Velkommen om bord, Hanne – vi gleder oss til fortsettelsen!
– Hva fikk deg til å interessere deg for internasjonal geopolitikk?
– Jeg har alltid vært samfunnsengasjert, og når man studerer fremmedspråk er en viktig del av studiet kunnskap og innsikt i landets kultur og geografi, historie og politiske system og geopolitiske status. Med hovedfag i fransk var fransk kultur, litteratur, kunst og filosofi naturlige emner å gjøre seg kjent med. Frankrike har vært en kulturell og geopolitisk stormakt – og er det fortsatt om enn med litt frynsete kanter.
Les også: Milepæl: Geopolitika og franske Conflits inngår strategisk partnerskap
– Verden av i dag virker mye mindre enn for tredve år siden. Det har bla. annet med hastigheten i informasjonsflyten å gjøre, som igjen skyldes internett. Alt er sammenkoblet i mye større grad enn før og vi i Norge er en del av et globalt geopolitisk spill, uavhengig om vi vil eller ikke.
– Du skal fokusere på å skrive om kultur. Hvordan tenker du kultur og geopolitikk henger sammen?
– Kulturell utøvelse dreier seg om oppfatninger av virkeligheten – selvbilder og bilder av de andre, de påvirker vår adferd i verden, hvordan vi oppfatter muligheter og trusler. I våre dager med ressursknapphet, for eksempel på vann, og klimaendringer kan kultur virke endrende inn på hvordan vi oppfatter våre egne og andres muligheter til å endre og forbedre utviklingen – også geopolitisk.
– Tilgang på internett kan anses for å være en geopolitisk og kulturell ressurs og maktfaktor; et eksempel er Afghanistan der Taliban for noen uker siden stengte nettet i landet for å hindre umoral. Det er mulig de har kontroll på moralen, men hva med alt de mister av informasjon og kunnskap og impulser utenfra?
– Et tema som kan være interessant å skrive om er hvordan kvinnenes inntog på ulike maktarenaer nasjonalt og internasjonalt har påvirket kulturen i en geopolitisk kontekst. Er verden blitt bedre, slik mange har hevdet at en økt andel kvinner i ulike fora ville føre til?
– Et annet tema kan være å problematisere vår oppfatning av frihet og nødvendighet i vår moderne sammenkoblede verden.
– Den stigende antisemittismen – ikke bare i Europa og Norge, men også i resten av Vesten og i verden – er også et tema som trenger oppmerksomhet
– Og til sist, som katolikk er jeg opptatt av kirkens rolle i samfunnet; hvilken plass – om noen – kan den ha i en geopolitisk ramme?
– Oppsummert er det mange temaer om kulturens rolle innenfor global geopolitiksk ramme å skrive om.
– Det er ikke mye penger å tjene, og du er eksponert for offentligheten, så hvorfor ønsker du å være en del av Geopolitika?
– Jeg er en kriger med et stort hjerte og et vitebegjærlig sinn. Hvis jeg kan bidra til å løfte frem og debattere viktige temaer på en saklig måte, er det veldig bra.
Les også: Møt Geopolitikas nye italienske partner og medarbeider
– Også er det språket, da: I våre KI-tider er det rovdrift på morsmålet; de underligste ting publiseres som norsk – for Geopolitika skal jeg lese og korrigere artikler for at leserne skal glede seg over godt stoff på godt norsk.
– Hvilke geopolitiske temaer mener du vil være mest relevante for Norge fremover?
– Norges forhold til våre nærmeste naboer Europa er et viktig spørsmål, spesielt i lys av den siste tollmuren som er reist mot oss. Burde vi på sikt bli medlem av i EU, eller står vi bedre utenfor?
– Hva med Norges industri i et klimaperspektiv? Jeg synes ofte at debatten blir altfor ensporet, den er preget av for liten vilje til å lytte til og diskutere med dem man er uenig med.
– Er dagens klimapolitikk egnet til å møte utfordringene fra et klima i endring? Når skal vi lytte til kritikerne av dagens miljøpolitikk og ikke bare til alle dem som er enig seg imellom? Klimapolitikk er også store penger og statlige investeringer, og menneskets grådighet er utømmelig.
– Spørsmålet om hvorvidt Norge bruke mer tid og penger på å være verdensmester i godhet og moral når resten av verden går i motsatt retning er også relevant.
– Innvandringen stiller Norge (og Vesten) overfor store utfordringer demografisk, økonomisk, kulturelt, religiøst og politisk. For å utvikle løsninger må vi snakke sammen saklig og med respekt, og legge til side beskyldninger om rasisme og islamofobi.
Geopolitika fyller ett år: I frontlinjen for geopolitisk journalistikk, men langt fra i mål
