Kasakhstan markerer i år 30-årsjubileet for sin grunnlov, landets viktigste juridiske dokument.
For den første generasjonen som vokste opp med den, er grunnloven ikke et fjernt symbol, men et rammeverk som former hverdagen. Det skriver Aida Haidar til The Astana Times.
Et levende dokument
Grunnloven ble vedtatt i 1995 etter en folkeavstemning. Over tre millioner borgere deltok i prosessen, og 30 000 forslag ble sendt inn. Dokumentet ble inspirert av mer enn 20 andre lands forfatninger, særlig den franske.
Siden den gang har teksten blitt endret flere ganger. I 1998 ble presidentperioden utvidet til sju år, før den igjen ble redusert i 2007. I 2017 ble noen presidentmakter overført til parlament og regjering.
I 2022 gikk landet over til et president-parlamentarisk system med begrenset presidentmakt. Nære slektninger av presidenten ble da utestengt fra toppverv, og en ny konstitusjonsdomstol ble opprettet.
Rettigheter som former livene
For Aizhan Rakhmanova, som nylig tok doktorgrad ved Nazarbayev-universitetet, er retten til utdanning og ytringsfrihet avgjørende.
– Jeg merker daglig hvor viktig det er å ha tilgang til kunnskap, kunne studere i utlandet og fritt dele ideer, fortalt hun til Astana Times.
Yerkhan Bolatov, nestleder ved Ualikhanov-universitetet, fremhever det sekulære prinsippet:
– Det mest verdifulle er at Kasakhstan er en sekulær stat der alle kan leve, studere og utvikle seg uten frykt. Hvis du arbeider ærlig, vil innsatsen bli belønnet.
Les også: Kasakhstansk operastjerne vant prestisjetung konkurranse i Italia
For juristen Aigerim Kussaiynkyzy er forbudet mot diskriminering det viktigste.
– Det er ikke bare en lov på papiret, men en garanti for verdighet. Det er et løfte om at likhet er en rettighet fra fødselen, sier hun.
Mellom ideal og virkelighet
Flere peker likevel på spenningen mellom tekst og virkelighet. TV-redaktør Diyas Yerkinov sier det slik:
– Uten ytringsfrihet kan alle andre rettigheter henges på veggen.
Han peker på at Kasakhstans geografi og internasjonale press gjør at ord veier tungt, og at friheter ofte møter grenser.
Blikket fremover
For den unge generasjonen er grunnloven ikke statisk, men et verktøy for å kreve rettigheter og reformer.
– Denne generasjonen ser ikke grunnloven som et symbol, men som et levende dokument. Den skal ikke bare beskytte idealer, men gi reell endring i folks liv, sier Kussaiynkyzy.
Når de ser 30 år frem, drømmer de om et mer demokratisk og rettferdig Kasakhstan, med institusjoner som tjener folket, og med en stemme som teller også i verden utenfor.
Kasakhstan tar et oppgjør med fortiden: – Stillheten har vart lenge nok
