Som en buffersone med omstridte grenser er Nepals situasjon et skoleeksempel i geopolitikk. Plassert på toppen av en fjellkjede der den indiske tektoniske platen skyves inn i Kina, er Nepal utsatt for mange jordskjelv – både politiske og strategiske. Den tidligere kong Gyanendra Shahs retur fra eksil i mars 2025 er det siste eksemplet.
Den 2. desember 2024 tok Nepals statsminister Sharma Oli, leder for Nepals kommunistparti (forent marxist-leninistisk), flyet til Beijing for å starte sitt første utenlandsbesøk siden han vendte tilbake som regjeringssjef. At han valgte Kina fremfor landets tradisjonelle partner India, ble oppfattet som et skifte i lojalitet. Noen så det som et tegn på Kinas interesse for Nepals vannkraftressurser, mens andre bekymret seg for at Xi Jinping tok et nytt skritt inn i Narendra Modis bakgård.
Som Liechtenstein eller Andorra er Nepal en slags geopolitisk nisje – men i asiatiske dimensjoner (147 181 km² og over 30 millioner innbyggere, nesten 210 per km² i 2022). Denne unge og fortsatt fattige fjellstaten er klemt mellom de to gigantene Kina og India, som også er landets viktigste handelspartnere. Nepals befolkning har en gjennomsnittsalder på 23 år, og mange studenter føler seg inneklemt i Katmandu. Til tross for en årlig BNP-vekst på rundt 5 prosent mottar landet over 600 millioner euro i utviklingshjelp hvert år, halvparten fra Verdensbanken og Asiabanken. «Verdens tak», kjent for turistene som holder liv i økonomien, nyter godt av et misvisende bilde formidlet av Tintin i Tibet. Den indisk-kinesiske rivalitetens sikkerhetsventil er ikke lenger den fredelige hagen tegnet av Hergé. På 1970- og 1980-tallet tiltrakk Nepal unge vestlige på jakt etter spiritualitet eller spenning, men landet har blitt mer urbanisert og tett befolket. De siste tre tiårene har landets politikk forverret seg, preget av innblanding fra nabolandene.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
