Selv om snakk om en formell sentralasiatisk «politisk union» fortsatt er prematurt, er økt regional integrasjon allerede en realitet.
I løpet av de siste årene har Sentral‑Asia gjennomgått en bemerkelsesverdig forvandling – fra en region som historisk har vært preget av politiske splittelser og konkurrerende nasjonale interesser til en som i stadig større grad kjennetegnes av samarbeid, samordning og dialog.
I dag undersøker de sentralasiatiske landene aktivt muligheten for strategisk handlefrihet og tettere regionalt samhold, ikke som en abstrakt ambisjon, men som et praktisk svar på de felles utfordringene og mulighetene de står overfor.
Et sentralt institusjonelt verktøy for dette framvoksende samarbeidet er Konsultasjonsmøtet mellom Sentral‑Asias ledere. I motsetning til formelle internasjonale toppmøter gir dette forumet rom for åpen og uformell dialog mellom statsoverhodene. Det verdsettes nettopp fordi lederne kan drøfte følsomme regionale spørsmål åpent, uten protokollens begrensninger. Drivkraften for regionalt samarbeid øker tydelig, og forumet har blitt et symbol på Sentral‑Asias ønske om å ta framtiden i egne hender.
I tillegg samarbeider de sentralasiatiske statene gjennom arenaer som Shanghai‑samarbeidsorganisasjonen (SCO) og Organisasjonen av tyrkiske stater (OTS), som begge tilbyr multilaterale ordninger for å håndtere regional sikkerhet, økonomisk integrasjon og kulturell utveksling. Viktigst er at en region som tidligere var preget av rivaliserende nasjonale agendaer, nå utvikler seg til et rom med felles strategisk visjon, blant annet gjennom koordinerte posisjoner i internasjonale fora som FN.
Les også: Usbekistans nye vei mellom stormakter 🔒
I tillegg har de sentralasiatiske landenes utenrikspolitikk de siste årene vist en stadig sterkere samordning og regional tilnærming, særlig i omgang med eksterne partnere. Denne dreiningen kommer til uttrykk i framveksten av multilaterale dialogformater mellom Sentral‑Asia og sentrale globale aktører. Særlig markerte toppmøtet mellom EU og Sentral‑Asia, sist avholdt i Samarkand i 2025, et veiskille i den strategiske dialogen og understreket en felles forpliktelse til regional sammenkobling, bærekraftig utvikling og gjensidig sikkerhet. Tilsvarende samarbeidsformater er blitt institusjonalisert med andre globale aktører, som C5+1‑formatet med USA, som har fokus på grønn omstilling, økonomiske reformer og regional sikkerhet. Tyskland har også tatt initiativ til en høynivådialog med Sentral-Asia, inkludert «Berlin-initiativet», som skal fremme grønn energi, yrkesopplæring og rettsstatsprinsipper. Samtidig har Italia lansert sitt format Sentral‑Asia + Italia som del av strategien for å bre ut partnerskapene i Eurasia og styrke økonomisk diplomati.
Disse plattformene viser en felles regional tilnærming der de sentralasiatiske statene i stadig større grad velger å opptre samlet fremfor bare gjennom bilaterale kanaler. Det øker forhandlingskraften, synligheten og den strategiske sammenhengen på den globale arenaen.
Selv om hvert land opprettholder sin suverenitet og sine egne utenrikspolitiske prioriteringer, er det en økende erkjennelse av at regional solidaritet forsterker stemme og gjennomslagskraft i et stadig mer komplekst geopolitisk landskap. Denne endringen samsvarer med det bredere arbeidet med å bygge regional identitet under konsultasjonsmøtene mellom Sentral‑Asias ledere, og gjenspeiler en pragmatisk forståelse av at felles utfordringer – som vannforvaltning, klimatilpasning og migrasjon – løses best i fellesskap og i samarbeid med internasjonale partnere.
Les også: En ny type realisme: Tilfellet SCO 🔒
Felles regionale utfordringer driver også denne økende samordningen. Klimaendringer, vannmangel og arbeidsmigrasjon er spørsmål som ikke tar hensyn til grenser. En av de mest presserende bekymringene er regionens sårbarhet på grunn av de flere millionene sentralasiatiske arbeidsmigranter i Russland, noe som skaper økonomiske, politiske og til og med sosiale svakheter. På samme måte krever sikkerhetstrusler fra terrorisme, ekstremisme og ustabilitet i det nærliggende Afghanistan et koordinert regionalt svar.
I denne sammenheng har Usbekistan inntatt en lederrolle i å fremme konstruktiv kontakt med Afghanistan. I stedet for å betrakte Afghanistan utelukkende som en sikkerhetstrussel, understreker Usbekistan landets potensial som partner i regional utvikling. Tasjkent fortsetter å fremme infrastruktur‑ og sammenkoblingsprosjekter som omfatter Afghanistan, og samarbeider aktivt med globale aktører for å unngå å gjenta de feilene som tidligere førte til isolasjon og ustabilitet. Disse anstrengelsene er avgjørende for å motvirke radikalisering og hindre spredning av ekstremisme i hele regionen.
En annen stor regional bekymring er det demografiske presset, særlig i Usbekistan, hvor over 60 % av befolkningen er under 30 år. Dette ungdomsoverskuddet gir både muligheter og utfordringer. Usbekistan har som mål å gi 50 % av de unge tilgang til høyere utdanning innen 2030 – et dristig og nødvendig mål. Men en slik utvidelse av utdanningen må følges av reelle jobbmuligheter. For å få til dette har Usbekistan opprettet et eget migrasjonsbyrå som skal legge til rette for organisert utsending av kvalifisert arbeidskraft til utlandet, blant annet i samarbeid med EU. Avtaler med land som Tyskland er allerede på plass, og flere ventes å komme.
Alle disse initiativene – enten de gjelder utdanning, migrasjon, energi eller sikkerhet – gjennomføres parallelt og i samarbeid med regionale partnere. Den økende samstemtheten i utenrikspolitiske prioriteringer, fraværet av konflikter mellom statene og vanen med gjensidig konsultasjon tyder på at Sentral‑Asia holder på å utvikle en ny regional identitet basert på strategisk handlefrihet, gjensidig respekt og aktivt samarbeid.
Selv om tanken om en formell «politisk union» fortsatt er prematur, legges det nå grunnlag for dypere regional integrasjon. Så lenge denne samarbeidsånden består, vil Sentral‑Asia fortsette å styrke sin handlekraft og motstandsevne i et urolig geopolitisk landskap.
Et geopolitisk eksperiment i hjertet av Eurasia: Sentral-Asia samler seg 🔒
