Fulani-samfunnet i den nigerianske delstaten Bauchi går kraftig ut mot delstatsregjeringens planer om å opprette nye emirater og høvdingdømmer.
I en samlet uttalelse fra paraplyorganisasjonen Daddo Pulaku og en rekke tilknyttede kultur- og utviklingsforeninger, slår Fulani-lederne fast at de nekter å underlegges nye tradisjonelle strukturer uten eget samtykke. Det melder den nigerianske avisen The Punch.
– Vi vil ikke tvinges inn i nye tradisjonelle strukturer uten vårt samtykke, uttalte talsperson Aminu Tukur.
På en pressekonferanse i regi av Nigerian Union of Journalists torsdag, uttalte talsperson Aminu Tukur at denne holdningen representerer synet til Fulani-eldste, akademikere, ungdom, tradisjonelle ledere og profesjonelle fra alle delstatens 20 lokale myndigheter.
– Ingen Fulani-gruppe eller individ bør bli tvunget inn i en ny tradisjonell struktur uten å ha gitt sitt informerte samtykke, påpekte Tukur.
Hva er et emirat – og hvorfor betyr det så mye?
Emiratene i det nordlige Nigeria er ikke administrative enheter i moderne forstand, men tradisjonelle maktstrukturer ledet av emirer, arvelige og religiøst forankrede autoritetspersoner.
Emiratene har røtter tilbake til de islamske kalifatsystemene, særlig Sokoto-kalifatet, og har vært viktige bærere av kulturell og religiøs identitet blant muslimske folkegrupper, som Hausa og Fulani.
I dag eksisterer emirene parallelt med det moderne nigerianske statsapparatet og har ingen formell politisk makt. Likevel spiller de en viktig rolle som lokale fredsmeklere, kulturelle autoriteter og religiøse ledere, særlig i det muslimske nord.
Les også: Kristne i Nigeria lever i stadig frykt for islamistisk terror
Bauchi har seks historiske emirater: Bauchi, Katagum, Misau, Ningi, Jama’are og Dass. Fulani-folket har vært dypt integrert i disse strukturene og ser dem som uttrykk for historisk kontinuitet og felles verdier. Forslaget om å opprette nye emirater tolkes derfor av mange som et forsøk på å omstrukturere den eksisterende kulturelle maktbalansen – ofte langs etniske skillelinjer.
Kulturelle og religiøse spenninger i spill
Nigeria er et dypt sammensatt land med over 250 etniske grupper og en befolkning delt nesten på midten mellom kristne i sør og muslimer i nord.
Bauchi ligger i det nordøstlige Nigeria, og majoriteten av befolkningen er muslimer. Samtidig finnes det mindre etniske og religiøse grupper, som også søker kulturell og politisk representasjon gjennom opprettelse av egne tradisjonelle institusjoner.
– Vi respekterer andres rett til kulturelt uttrykk og tradisjonell anerkjennelse. Men de nåværende forslagene virker mer etnisk motiverte enn basert på historisk legitimitet eller administrativt behov, uttalte Tukur.
Han advarte mot at tvangstilknytning til nye emirater kan bryte med prinsippet om frivillig tilhørighet, undergrave langvarige samfunnsbånd og utløse unødvendige spenninger mellom grupper som tidligere har levd i harmoni.
Lojalitet til de historiske emirene
Fulani-lederne understreket at deres tilknytning til de seks eksisterende emirene i Bauchi ikke bare handler om tradisjon, men om felles identitet, medborgerskap og gjensidig respekt.
– Vår lojalitet ligger hos de historiske tradisjonelle institusjonene som vi har levd under i generasjoner. Å rive oss løs fra dette uten samtykke strider både mot grunnloven og mot vår kulturelle selvforståelse, avsluttet Tukur.
Saken viser hvordan spørsmål om tradisjon, kultur og identitet fortsatt har stor politisk sprengkraft i Nigeria – særlig i nord, der religion og etnisitet i stor grad overlapper, og hvor tradisjonelle institusjoner fortsatt utgjør et sterkt symbol på tilhørighet og makt.
