Serbia, som tradisjonelt har vært en nær alliert av Russland i Europa, har avsluttet flere avtaler om kjøp av russiske våpen.
Dette bekrefter general Milan Mojsilović, sjef for den serbiske generalstaben, melder Defense News.
– Når det gjelder våpenleveranser fra Russland, er de for øyeblikket praktisk talt umulige. Vi forsøker å finne en løsning gjennom diplomatiske kanaler for å håndtere den nye situasjonen, sa Mojsilović til den serbiske avisen Večernje Novosti.
Sanksjoner tvinger frem nye løsninger
Ifølge generalen har Serbia valgt å kansellere enkelte avtaler og utsette andre, i håp om at den internasjonale situasjonen vil stabilisere seg.
– Vi har terminert noen kontrakter og utsatt andre, med forventning om at situasjonen på globalt nivå vil normaliseres, slik at avtalene kan gjennomføres, forklarte han.
Selv om Mojsilović ikke spesifiserte hvilke typer våpen dette gjelder, understreket han at Serbia har funnet alternative løsninger for å vedlikeholde og oppgradere sitt eksisterende militærutstyr.
– Vi har etablert et bærekraftig og fleksibelt system for å sikre tilgang til reservedeler og opprettholde våre kapasiteter, selv under sanksjonene mot Russland, la han til.
Les også: Hellas støtter Serbias EU-medlemskap på en betingelse: Vern av greske minoriteter i Albania
Økende samarbeid med Vesten og Asia
Serbia har de siste årene styrket sine militære bånd til både vestlige og asiatiske land. En av de største avtalene inkluderer kjøpet av 12 Rafale jagerfly fra Frankrike.
Samarbeidet med Israel har også vokst. Det israelske selskapet Elbit Systems skal levere PULS rakettartillerisystemer og Hermes 900 droner, i avtaler verdt om lag 335 millioner dollar. Ifølge israelske medier er det Serbia som er mottakeren av disse kontraktene.
Samtidig har Serbia investert i kinesiskprodusert utstyr. Luftforsvaret har nå tatt i bruk de kinesiske FK-3 luftvernssystemene, noe som markerer en ytterligere diversifisering av Serbias militære samarbeidspartnere.
Mellom Russland og EU
Til tross for sin militære nøytralitet og avstand til NATO har Serbia uttrykt ønske om å bli medlem av EU. Serbia har likevel strategiske samtaler med NATO for å kunne diskutere sikkerhetsutfordringer, og søke samarbeid for å unngå eskalering av spenninger i spesielt Kosovo.
– Serbia ønsker å akselerere prosessen mot EU-medlemskap, uttalte president Aleksandar Vučić i oktober 2024.
Denne balansegangen mellom å styrke båndene til Vesten og samtidig opprettholde et begrenset samarbeid med Russland har påvirket Serbias forsvarsstrategi.
Krigen i Ukraina og de omfattende vestlige sanksjonene mot Russland har gjort det vanskeligere for Serbia å fortsette sitt tidligere samarbeid med Moskva. Dette har tvunget landet til å søke nye partnere for å opprettholde sin militære kapasitet.
