Den mangeårige fiskeriavtalen mellom Færøyene og Russland er fornyet for 2025 etter forhandlinger tidligere denne uken.
Fangstkvoten for atlantisk torsk ble som forventet betydelig redusert, i tråd med en tidligere avtale mellom Norge og Russland som senket den totale tillatte fangsten i Barentshavet med en fjerdedel. Dette melder den færøyske avisen Local.
Hanus Hansen, administrerende direktør i JFK, et færøysk fiskeriselskap som opererer i Barentshavet, uttrykte tilfredshet med avtalen.
– For færøyingene betyr dette en noe mindre reduksjon i fangstkvotene enn det som er avtalt i den norsk-russiske fiskeriforvaltningen, sa han.
Fangstkvoter for 2025
De oppdaterte kvotene innebærer at færøyske fangster av torsk og hyse i russiske farvann i Barentshavet reduseres med henholdsvis 24 prosent og 4,5 prosent. Kvotene for flatfisk og nordre reker forblir uendret fra forrige sesong.
For 2025 tilsvarer dette en kvote for torsk på 7 445 tonn, hyse på 1 000 tonn, flatfisk på 900 tonn og reker på 4 000 tonn, ifølge Færøyenes departement for fiskeri og infrastruktur.
Russiske kvoter i færøyske farvann
På sin side er de russiske fangstkvotene for makrell og sild i færøyske farvann redusert med henholdsvis én tredjedel og litt over en tidel. Kvoten for kolmule forblir uendret fra 2024 og ligger på totalt 75 000 tonn.
Les også: Hva skjedde med Orknøyenes ønske om å bli del av Norge?
De russiske kvotene for makrell og sild er satt til henholdsvis litt over 8 000 tonn og 5 800 tonn.
Sanksjoner og sikkerhetsbekymringer
Til tross for at fiskeriavtalen handler om næringsliv og bærekraftig forvaltning av ressurser, er det økende bekymringer knyttet til russisk aktivitet på Færøyene. Selv om avtalen primært gjelder fiskeriforvaltning, har færøyske myndigheter innført skjerpede regler og tilsyn med russiske fartøyer og mannskap. Dette er del av en bredere strategi for å følge opp internasjonale sanksjoner mot Russland etter invasjonen av Ukraina.
Russiske fiskefartøy som legger til kai på Færøyene, blir regelmessig inspisert for å avdekke mulig ulovlig aktivitet eller forsøk på etterretning. Myndighetene har også økt overvåkingen av russiske sivile som oppholder seg på øygruppen. Det er kjent at russiske fiskere og andre sivile kan brukes som agenter eller informanter på oppdrag fra russiske myndigheter.
Det har også vært rapporter om at russiske fiskefartøyer som har anløpt færøyske havner, har hatt militært overvåkningsutstyr om bord, ifølge den grønlandske avisen KNR. Dette har ført til økt bekymring for mulig spionasje og etterretningsvirksomhet.
Færøyene, som har et tett samarbeid med Danmark og NATO, balanserer forholdet til Russland med kravene fra sine vestlige allierte. Dette gjør fiskeriavtalen kontroversiell, da den åpner for russisk aktivitet i et område der sikkerhetsspørsmål får stadig større oppmerksomhet.
Økte trusler mot undervannskabler krever transatlantisk samarbeid
