De fleste kosovarer håper at parlamentsvalget 9. februar og dannelsen av en ny koalisjonsregjering vil innlede en lovende ny epoke som kan forbedre hverdagen betraktelig for folk flest. Vil den nye regjeringen klare å innfri store deler av befolkningens forventninger?
I et rettferdig og fritt valg i Kosovo håper mange velgere at et nytt kapittel vil åpnes, og at dette fører til bedre utsikter for vekst, velstand og trygghet.
Med den nåværende politiske situasjonen i Kosovo er befolkningen splittet; et relativt flertall vil se statsminister Albin Kurti tilbake i førersetet, men de ønsker også mer konkret framgang i en rekke innenrikssaker og reelle fremskritt i Kosovo-Serbia-dialogen.
Hvor mye av dette som faktisk blir gjennomført, vil vise seg etter valgresultatet, når folk ser hvilket parti som danner en koalisjonsregjering som svarer på befolkningens behov og forventninger.
Valget blir trolig svært konkurransepreget, noe som speiler det oppdelte politiske landskapet i Kosovo. I alt stiller 28 ulike politiske grupper, inkludert 20 partier, 5 koalisjoner, 2 sivile initiativer og 1 uavhengig kandidat.
De største utfordrerne er Kurtis Vetëvendosje, Kosovos demokratiske liga (LDK) under Lumir Abdixhiku og Kosovos demokratiske parti (PDK) ledet av Memli Krasniqi, som øker oppslutningen i flere kommuner sammenlignet med Kurti.
Fordi valgkampen kom i gang tidligere enn vanlig, er den også blitt preget av et anspent forhold mellom serbiske og albanske partier. Resultatet av valget vil sannsynligvis bli påvirket både av nasjonale utfordringer og av hvordan partiene forholder seg til hverandre.
Mange frykter at Serbia kan prøve å forstyrre valgprosessen, særlig i områder der det bor flest serbere. Beograd kan oppfordre til boikott eller spre feilinformasjon, men det finnes ingen klare bevis på serbisk innblanding. Statsminister Kurti ligger an til å få flest stemmer, men ikke flertall alene, og han kan trenge støtte fra andre for å danne ny regjering. Det politiske landskapet kan skifte, men det er ikke sikkert det vil hindre ham i å få en ny periode.
Suksess og fiasko
Innenriks har Kurti oppnådd noe fremgang på flere områder. Kosovo har hatt en viss økonomisk vekst, arbeidsledigheten har gått ned, og minstelønnen er økt. Samtidig pågår fortsatt innsatsen mot organisert kriminalitet.
I offentlig administrasjon jobbes det fortsatt med å reformere statlige tjenester og forenkle lønnssystemene. Når det gjelder forsvar, har Kurti økt budsjettene for opplæring og kjøp av militært utstyr.
Men det er også merkbare tilbakeslag på hjemmebane.
På det økonomiske området har ingen utenlandske investorer kommet til Kosovo de siste fire årene, hovedsakelig på grunn av Kurtis gjentatte utsagn om at Serbia planlegger krig mot Kosovo. Dette har skremt bort mange potensielle investeringer. Importen har økt, mens eksporten har gått ned, noe som har skapt et handelsunderskudd på fem milliarder euro. Samtidig har inflasjonen økt, og dagligvarer er blitt så dyre at mange fattige ikke har råd.
Les også: Nedleggelsen av Kosovos parallelle institusjoner og dens konsekvenser
Når det gjelder arbeid og utvandring, viser tallene at arbeidsledigheten i snitt har vært 10,7 prosent. De siste fire årene har over 150 000 personer forlatt Kosovo. I løpet av ett år har rundt 100 leger og sykepleiere reist til EU-land, særlig Tyskland, som har gitt mange kosovarer nye muligheter.
Helsevesenet er fremdeles svakt, og mange drar fortsatt til Serbia, Nord-Makedonia, Tyrkia eller ulike EU-land for behandling. Dermed har det blitt brukt hundrevis av millioner euro på medisinsk hjelp i utlandet de siste årene.
Alene kan leukemibehandling koste rundt 200 000 euro per pasient. I tillegg gir forsinkelsene i gjennomføringen av en nasjonal strategi mot korrupsjon grunn til uro, og nepotismen i regjeringen fortsetter uforstyrret.
Miljøet vekker også bekymring. UNICEF har nylig meldt at luftkvaliteten i Kosovo er 25 ganger over tillatt grense for et farlig forurensende stoff som spesielt rammer barn, noe som plasserer Kosovo blant de verste i Europa.
Kurtis utenrikspolitiske resultater er varierte. Han har lagt uforholdsmessig stor vekt på forholdet mellom Serbia og Kosovo, og den EU-støttede Ohrid-avtalen er fortsatt ikke gjennomført. Spenningen mellom Kosovo og Serbia er fremdeles høy, mens Kosovo gjør begrenset fremgang i samarbeidet med andre europeiske land.
En særlig bekymring er den fortsatt krevende relasjonen mellom Kosovo og EU, som er helt avgjørende for Kosovos sikkerhet og vekst. Dessuten har Kurti oppnådd lite når det gjelder å styrke båndene til andre europeiske land, noe som er viktig for å befeste Kosovos uavhengighet.
Serbia-Kosovo-dialogen
Det har vært få fremskritt i forholdet mellom Serbia og Kosovo de siste fire årene. Ettersom dialogen er så viktig, er det ventet at EU vil presse på for at den skal fortsette.
EU ønsker at gjeldende avtale blir fulgt opp, særlig Ohrid-avtalen, også kalt Avtalen om veien mot normalisering mellom Kosovo og Serbia.
En av kjernepunktene i dialogen var å etablere sammenslutningen av serbiske kommuner, noe Kosovo har nektet. Samtidig har Serbias president Aleksandar Vučić motsatt seg alle deler av avtalen som innebærer anerkjennelse av Kosovos uavhengighet.
Les også: Dødelig grensekonflikt: Serbia beskylder Kosovo for terror
Den vedvarende spenningen mellom de to landene, kombinert med mangel på tillit og vilje til kompromiss, gjør det vanskelig å oppnå noen varig normalisering, med mindre dynamikken i konflikten endres.
Selv om både EU og USA øker presset, og deres engasjement er avgjørende for å fremme dialogen, fortsetter historiske motsetninger og politiske egeninteresser å bremse utviklingen.
I tillegg er EUs innflytelse begrenset, nettopp fordi EU ikke kan love en tydelig vei mot medlemskap.
Den danske diplomaten Peter Sorensen, som etter planen skal bli EUs spesialutsending for Serbia-Kosovo-dialogen fra 25. februar, ventes å legge fram en ny strategi som skal gi konkrete resultater framfor ordgyteri.
Sorensens suksess avhenger av om han klarer å bygge opp tillit mellom partene og fremme kompromisser til begge parters beste. Han er godt rustet til å megle i kompliserte saker, men uansett hva han foreslår, må Serbia og Kosovo være villige til å samarbeide på en konstruktiv måte. Spørsmålet er hvordan de kan bli enige om noe som helst så lenge kjernen er gjensidig anerkjennelse, noe Serbia blankt avviser?
Andre innenriks- og utenrikspolitiske utfordringer
Det finnes flere utfordringer, både internt og eksternt, som den nye regjeringen i Kosovo må håndtere for å leve opp til folks forventninger.
Selv om Kosovos viktigste mål er å oppnå gjensidig anerkjennelse med Serbia, er dette vanskelig å få til. Det forutsetter en forsoningsprosess med klare tiltak på bakken.
Flere grep er nødvendige for å komme nærmere gjensidig anerkjennelse: For det første må den nye regjeringen forbedre forholdet til EU. Begge parter må være enige om alle viktige saker, særlig når det gjelder Serbia-Kosovo-dialogen og sikkerhetsspørsmål.
Les også: Kosovo forbyr serbisk hovedparti fra å delta i valget
For det andre må den nye regjeringen følge tidligere avtaler og iverksette Sammenslutningen av serbiske kommuner, så lenge det er i tråd med Kosovos grunnlov. Ingenting i grunnloven forbyr et selvstyre for den serbiskdominerte nordlige delen.
For det tredje bør båndene mellom Serbia og Kosovo styrkes gjennom handel, kulturutveksling, felles satsinger på miljø, vannforsyning, mer turisme og andre tiltak som skaper kontakt mellom folk.
For det fjerde må Kosovo jobbe hardt for å bli anerkjent av de fem EU-landene – Spania, Kypros, Slovakia, Romania og Hellas – som fremdeles ikke har godtatt Kosovos uavhengighet. Slik anerkjennelse er nødvendig for eventuelt EU-medlemskap.
For det femte må Kosovo sikre seg støtte fra Trump-administrasjonen ved å vise samarbeidsvilje, særlig rundt sikkerhet og begrensing av spenningen i de serbiskdominerte områdene.
Innenfor egne grenser bør ikke den nye regjeringen bli for opptatt av Serbia, men heller fokusere på flere nasjonale oppgaver, som å få bukt med korrupsjon, avskaffe nepotisme, legge til rette for utenlandske investeringer (som kan skape mange nye arbeidsplasser med bedre lønn), styrke helsevesenet så leger og sykepleiere ønsker å bli i landet, håndtere de alvorlige miljøproblemene, satse på skoler og universiteter innen teknologi og IT, samt trappe opp kampen mot organisert kriminalitet.
Alle disse tiltakene krever naturligvis mye penger, men det finnes mange mulige kilder: bedre skatteinnkreving, høyere eiendomsskatt, obligasjonslån til infrastruktur, tilskudd fra Verdensbanken og ekstra lån fra Det internasjonale pengefondet (IMF), satsing på grønn omstilling og støtte til privat sektor, samt bærekraftige utviklingsprosjekter.
I tillegg kan Kosovo søke EU-støtte til skole- og lærerutdanning, be om mer økonomisk støtte fra USA til nye sykehus og grønn infrastruktur, energilagring og strømnett (særlig innen fornybar energi), remitteringer fra kosovarer i utlandet og mer samarbeid med private aktører.
Det er ingen tvil om at den nye regjeringen får en formidabel jobb. Å oppnå tydelig fremgang krever engasjement og utholdende arbeid på alle områder. Hvis Kurti vinner og danner regjering igjen, bør han dra nytte av de erfaringene han har gjort de siste fire årene. Spørsmålet er om han vil klare å møte denne utfordringen?
