Kampen om global innflytelse skjer ikke bare på bakken, til sjøs og i lufta. I stillheten over atmosfæren bygges nye maktmidler som kan avgjøre fremtidige konflikter.
Verdensrommet har blitt et avgjørende strategisk område, som er grunnleggende for kjernefysisk avskrekking, etterretning og gjennomføring av militære operasjoner. Overfor amerikansk dominans investerer Kina og Russland massivt i dette området for å styrke sin suverenitet og utfordre den nåværende strategiske balansen. Selv om utviklingsløpene deres til tider er ulike, er målene like: Å redusere avhengigheten av vestlig teknologi og utfordre amerikansk overlegenhet.
Et prestisjefylt område under den kalde krigen, og senere for vitenskapelig forskning, gradvis har verdensrommet blitt et reelt område for konfrontasjoner. Økningen i testingen av evnen i å besvare antisatellittsystemer, fiendtlige orbitale manøvrer, systematisk forstyrrelse av GNSS-signaler[1], cyberangrep rettet mot satellitter og den stadig tettere integreringen av muligheten til å bringe verdensrommet inn i militære operasjoner vitner om dette: For første gang rekker konfliktnivået utover atmosfæren.
Russland og Kina, som Frankrike omtaler som «strategiske konkurrenter», søker å gjøre rommet til en bærebjelke for sin maktutøvelse. Målet er ikke bare teknologisk. Det er politisk, militært og geopolitisk: Å redusere det amerikanske forspranget, begrense avhengigheten av vestlig teknologi og påtvinge egne normer på et område som har blitt avgjørende for suvereniteten.
Rommet, en bærebjelke for russisk og kinesisk strategisk troverdighet
Rommet står først og fremst sentralt i den moderne avskrekkingsfunksjonen. Ballistiske missiler er i dag det viktigste leveringsmiddelet for strategiske kjernevåpen og er vanskelige å avskjære på grunn av den høye hastighetrn. Den korte flytiden (noen titalls minutter) gjør det nødvendig å oppdage dem så tidlig som mulig for å kunne stanse dem. Systemer for tidlig varsling (eller «early warning»-systemer) skal oppdage utskytinger av ballistiske missiler for å beskytte seg mot dem. Uten en «early warning»-kapasitet blir en stat sårbar, den kan verken forutse et kjernefysisk angrep eller svare på en troverdig måte.
Les også: Erobringen av verdensrommet: En ny geopolitisk kamparena? 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
