USA satser på å plassere en atomreaktor på månen innen 2029, med mål om å overgå Kina og Russland i romkappløpet. Den amerikanske transportministeren og fungerende NASA-sjefen, Sean Duffy, har gjort oppdraget om å plassere en atomreaktor på månen til en toppprioritet.
Duffy beskrev prosjektet som et «andre romkappløp» og håper at det, som det første kappløpet i 1969, ender med at USA er foran sine rivaler, skriver France 24.
USA planlegger å sende en atomreaktor til månen innen 2029, før Kina og Russland, som har annonsert planer om å utvikle sin egen atomreaktor der på begynnelsen av 2030-tallet. Dette ble rapportert av The New York Times. Duffy satte en klar tidsfrist: 2029. Planen er å sette en liten atomreaktor på månen for å forsyne en mulig månebase med energi.
Kina og Russland samarbeider om månebase
I mai signerte Kina og Russland et memorandum om forståelse for å bygge en felles atomreaktor som en primær energikilde for en internasjonal månebase. Begge land har som mål å bygge en base på månen tidlig på 2030-tallet, noe som utgjør et mulig strategisk sprang for romutforskning og geopolitisk dominans.
Duffy og hans team frykter at dersom Kina eller Russland når månen først, kan de erklære et «no-go» område, som vil gjøre det vanskelig for andre nasjoner å etablere sine egne baser i nærheten.
Les også: Kina vil bygge atomreaktor på månen
Atomkraft på månen: Et spørsmål om energi
Å bruke atomkraft på månen fremfor solenergi har blitt sett på som en praktisk løsning, ettersom månen har lange netter som varer 14 jorddager. Den enorme energimengden som trengs for å overleve på månen gjør at solenergi alene ikke er tilstrekkelig. Microreaktorer, som er små og lette, kan tilby en effektiv og langvarig energikilde.
Simon Middleburgh, fra Nuclear Futures Institute, påpekte at et slikt system ville være mye lettere å transportere til månen enn store tradisjonelle kraftverk. «Et reaktor på størrelse med en liten bil kan potensielt drive en månebase i opptil seks år uten behov for drivstoffpåfylling,» sa han.
Geopolitisk kamp om rommet
Dette prosjektet har en betydelig geopolitisk dimensjon. Som Ian Whittaker, astrofysiker ved Nottingham Trent University, påpekte: «Alle ønsker å være først, fordi det er ingen lover eller avtaler som regulerer kolonisering av månen.» Førstemann til å plassere en atomreaktor kan kreve retten til et område rundt basen, noe som setter et geopolitisk press på de andre romnasjonene.
Selv om det tekniske arbeidet med å plassere atomreaktorer på månen har sine utfordringer, er det klart at dette prosjektet handler om mer enn bare romfart – det handler om å sikre energiforsyning og strategisk dominans i et nytt og stadig viktigere rom.
